Fallgruver og spørsmål rundt forsikring

Yrkesskade på hjemme- og bortekontor

Arbeidsstedet er der du utfører arbeidet. Det avgjørende er at man er «i arbeid». Mao. hjemmet kan være å anse som arbeidsstedet så lenge man utfører arbeid for arbeidsgiver, i arbeidstiden. Går du over til å utføre private gjøremål, vil hjemmet ikke lengre være å anse som arbeidsstedet.

Er du på et møte eller kurs i regi av arbeidsgiver, vil det være å anse som ditt arbeidssted. Det vil likevel være mange gråsoner for når man er i arbeid på arbeidsstedet, f.eks. ifm. med seminarer der det ofte er en faglig- og en sosial del. Her har Høyesterett uttalt at skader som skjer under den faglige delen av et seminar, vil oppfylle bedriftsvilkårene (i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden). Samtidig utelukker ikke Høyesterett at ulykker som skjer under en sosial aktivitet, også kan være erstatningsmessig. Hver enkelt sak vurderes individuelt, men det vil bl.a. legges vekt på hvorvidt arbeidsgiver har pålagt arbeidstakeren å delta, om aktiviteten er i arbeidsgivers regi, og om aktiviteten har tilknytning til den faglige delen. Vurderes det dithen at man var «i arbeid», vil det stedet man utførte dette arbeidet, kunne defineres som arbeidsstedet. 

Reise mellom to arbeidssteder er normalt dekket under Lov om yrkesskadeforsikring, så på reise mellom kontoret og et eksternt møte, vil du normalt være dekket av yrkesskadeforsikringen. Nå til dags har også mange forsikringsselskaper inkludert reise til/fra arbeid i sine yrkesskadeforsikringer, noe som gjør at man i tillegg til å være dekket på reise mellom to arbeidssteder, også er dekket på reise hjemmefra til første arbeidssted.

Fritidsulykkeforsikring gjelder også mens man er hjemme. Ulykkesforsikringen man kan ha gjennom reiseforsikringen gjelder ikke i hjemmet. Men, en vanlig Fritidsulykke gjelder også hjemme og dekker ulykker som ikke er yrkesrelatert.

Ja, dere trenger ikke å ha den ansatte innmeldt i deres yrkesskadeforsikring hvis han går over i utenlandsk trygd, hvis det er tilfellet.

Ut over å melde han ut av den norske yrkesskadeforsikringen anbefaler jeg at dere vurderer hvilke norske forsikringsordninger han kan fortsette å være medlem av i Norge, hvis dere ønsker det, og ikke minst om dere må ha noen forsikringsordninger i USA.

Det kan også være andre forhold som kan være nyttig å ha kontroll på, for eksempel om dere har andre forpliktelser i USA, for eksempel om han skal ha overtidsbetaling eller om det gjelder særlige arbeidsrettslige forpliktelser.

Som et utgangspunkt er skatt på lønnsinntekt ikke det samme som trygdeavgift. Det kan i mange tilfeller oppfattes som en skatt fordi trygdeavgiften betales inn samtidig med skatten, eller utgjør en del av det generelle skattenivået. Det er likevel viktig at den ansatte betaler riktig skatt på inntekten sin til riktig land, og at det gjøres en vurdering av hvilket land den ansatte skal betale trygdeavgift til, ikke minst hvilket land som dere som arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift til.

Den ansatte må meldes inn i deres yrkesskadeforsikring om han/hun er medlem i folketrygden eller om dere som arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift av den ansattes lønn. Det kan også være et spørsmål om dere som arbeidsgiver må melde inn den ansatte i deres gruppelivsforsikring eller ikke.

Som et generelt utgangspunkt forutsetter norske forsikringer at den ansatte er medlem i norsk trygd. Hvis den ansatte ikke er det, og et forsikringstilfelle oppstår, så vil forsikringen ikke gjelde. Ut fra en slik situasjon bør man nok se på hvilke forsikringer den ansatte må ha etter reglene i bostedslandet der arbeidstaker også jobber, og eventuelt hva som er vanlig å dekke av ordninger etter dette landets nivå på for eksempel forsikringer.  

Det er helt riktig at arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift følger den ansattes trygdesituasjon, og at den ansattes trygdesituasjon sett under ett er det avgjørende. Det kan bety at en ansatts arbeidsforhold utenom arbeidsforholdet som dere har kontroll på potensielt kan endre dette.

Hvis man for eksempel har en ansatt som er bosatt i Danmark og som jobber fra hjemmekontor der ca. en dag per måned, så er det ut fra dette arbeidsforholdet riktig at dere skal betale norsk arbeidsgiveravgift så lenge den ansatte formelt er ansatt av det norske selskapet.

Hvis den ansatte for eksempel har lange friperioder, kan det være at den ansatte har ønske om å arbeide litt i disse periodene. Hvis dette arbeidet fører til at den ansatte jobber mer enn 25 % i Danmark så skal dere betale danske arbeidsgiveravgift. I et slikt tilfelle må man sørge for å få en A1 fra Danmark slik at dere unntas fra arbeidsgiveravgiftsplikten i Norge. For å skaffe dere et minimum av kontroll på hva arbeidstaker gjør utenom arbeidet for dere anbefaler jeg at eventuelle tilleggsjobber må avklares med dere på forhånd. Da får dere muligheten til å vurdere om dette endrer deres forpliktelser før dere svarer arbeidstaker. 

Hvis den ansatte får obligatorisk medlemskap i norsk trygd med seg ut av Norge under arbeidsoppholdet i Tyskland så vil dere som et utgangspunkt måtte betale tyske avgifter, med mindre dere fremlegger A1 fra Norge til Tyskland. Dette får dere ved å søke om A1. 

Dersom det skulle være behov for ytterligere avklaringer , eller du har noe mer du lurer på, ta gjerne kontakt med vår rådgiver Maja Heedman på e-post.