Gode valg for egen pensjon er nå blitt enda viktigere!

Regjeringspartiene og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne inngikk 29. februar 2024 et nytt bredt forlik om et forbedret pensjonssystem.

-Gode valg for egen pensjon, orientering rundt regelverk og det å tilegne seg kompetanse og forståelse går aldri av moten og er nå blitt enda viktigere, sier leder for Söderberg & Partners Pensjonsrådgivning AS, Christian Carlem.

En vesentlig del av et endret og forbedret pensjonssystemet handler om at vi må jobbe lenger i takt med at vi lever lenger. Dette for å kompensere ut effekten av levealdersjusteringen. Betydningen av god planlegging rundt ønsket og mulig pensjoneringsalder er forsterket med disse regelverksendringene.

Hva innebærer pensjonsforliket for deg?  

• Aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis i takt med at vi lever lenger. Pensjonsalderen øker med én måned per årskull fra og med 1964-kullet. Det betyr at aldersgrensene økes med om lag ett år hvert tiår.   
• Sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder.  
• En ny sliterordning i folketrygden blir innført etter modell fra privat sektor. Den gir opptil 0,25 G, tilsvarende omtrent 30 000 kroner i dag, årlig til de som går av fem år før normert pensjonsalder. Ytelsen reduseres gradvis ved senere pensjonsalder.
  Kravet om å slutte i jobb når man når en bestemt alder blir ikke gjeninnført. Fremtidige aldersgrenser for utvalgte jobber vil bestemmes på et senere tidspunkt.
• Pensjonsalderen for statsansatte økes fra 70 til 72 år, den samme aldersgrensen som for ansatte i privat sektor.
• Alderspensjon til uføre skal styrkes og det vil innføres en overgangsordning for uføre som er født mellom 1954 og 1962.
• Minsteytelsene i pensjonssystemet justeres etter en kombinasjon av lønns- og prisvekst, slik at pensjonistene, inkludert de med minsteytelser, beholder kjøpekraften når lønningene øker.
• Ny grense for IPS (individuell pensjonssparing), hvor det årlige sparebeløpet øker fra 15.000 kroner til 25.000 kroner fra og med 2026.
• Pensjonssystemet skal evalueres hvert 10 år for å følge med på sosial og økonomisk bærekraft.

-Vi snakker her om folketrygden, grunnpilaren i pensjonssystemet, i tillegg kommer tjenestepensjon gjennom arbeidsforhold og privat sparing, forklarer Carlem.

Kompleksiteten blir ikke noe mindre når disse hensynene også må tas for fremtidig pensjon. Her råder han alle til å sette seg inn i avtalen gjennom arbeidsgiver, både spareplan, men vel så viktig hvilken forvaltningsprofil arbeidsgiver har valgt for sine ansatte. 

-Gjør gode vurderinger av hvordan kapitalen forvaltes, hvilken sammensetning av aksjer, renter og alternativer pensjonssparingen gjennom arbeidsgiver plasseres i og ikke minst når nedtrappingen av aksjeandel over i rentepapirer starter, sier Carlem. Altfor mange har i dag en profil som starter nedtrapping av aksjeandel for tidlig og går med det glipp av unødvendig mye pensjonskapital. 

Pensjon er et individuelt anliggende og egne preferanser bør være styrende for risikobudsjett og totalsammensetning av aksjer og renter over tid. 

Dette hensyntar ikke profiler med automatisk nedtrapping og derfor er god forståelse, kompetanse og god rådgivning viktig for å ta gode valg over tid. 

-Med egen pensjonskonto har arbeidstakere i privat sektor nå muligheten til å ta hånd om egen pensjon og velge selv. Det er gledelig å se utviklingen sier Carlem, men han håper enda flere setter seg inn i dette, orienterer seg og tar gode valg for fremtidig pensjon.