Söderberg & Partners Pensjonsrådgivning

Forslag til endringer i pensjonssystemet – Et mer bærekraftig system med en styrket sosial profil

Regjeringens forslag i denne stortingsmeldingen følger opp forslag fra Pensjonsutvalget som ble nedsatt for å evaluere pensjonsreformen som ble innført i 2011. Utvalget fikk i oppdrag å beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås. Videre skulle utvalget se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft.

Regjeringen slutter seg i all hovedsak til forslagene fra flertallet i Pensjonsutvalget, men ser behov for mindre justeringer og videre utredninger på enkelte punkter. Hovedformålet med forslagene som varsles i denne meldingen er å styrke den sosiale profilen i folketrygdens alderspensjon, som er kjernen i det samlede pensjonssystemet. Endringene vil øke de framtidige utgiftene, men regjeringen mener at forslagene vil gi et forbedret pensjonssystem, med en bedre balanse mellom økonomiske og sosiale hensyn.

Forslaget innebærer økte aldersgrenser, bedre alderspensjon til uføre og bedre regulering av minstesatsene.

Disse tre hovedgrepene skal bidra til å sikre et mer bærekraftig og rettferdig pensjonssystem, og er i tråd med forslagene fra et politisk bredt sammensatt offentlig utvalg.

Vi må jobbe lenger

Regjeringen foreslår å innføre en såkalt «normert pensjoneringsalder», der aldersgrensen på 67 år blir erstattet med en bevegelig aldersgrense som øker i takt med at forventet levealder øker. Også den nedre aldersgrensen for uttak av alderspensjon skal følge økningen i levealder. Det betyr at alderen hver og en av oss kan gå av med pensjon, vil endre seg med tiden. 

Her foreslås en gradvis økning for personer født fra og med 1964.  Økt nedre aldersgrense vil  innebære at de som ellers ville tatt ut pensjon ved første mulighet må stå noe lenger i arbeid. Regjeringens forslag vil innebære at aldersgrensene øker med om lag ett år per tiår, slik at personer født i 1974 tidligst kan ta ut alderspensjonen når de fyller 63 år. 

Dagens aldersgrense på 67 år er alderen der alle har en ubetinget rett til å ta ut alderspensjon. Regjeringen foreslår at denne grensen skal øke med to tredjedeler av økningen i forventet gjenstående levealder. Det betyr at 1974 kullet som i forslaget tidligst kan ta ut pensjon ved fylte 63 år ikke har en ubetinget rett til å ta ut alderspensjon før 68 år.

Vil regulere minsteytelsene med lønnsveksten

Regjeringen vil også etablere et nytt system for regulering av minsteytelsene, ved at minsteytelsene reguleres med lønnsveksten. Dette vil bety at minsteytelsene opprettholder sin verdi i forhold til det generelle lønnsnivået i samfunnet.

Minsteytelsene blir i dag regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. På sikt vil dette innebære at minstenivåene blir hengende etter velstandsutviklingen i samfunnet. Det vil kunne skape problemer for pensjonssystemets sosiale bærekraft framover. Regjeringen mener derfor, i tråd med Pensjonsutvalgets vurderinger, at det bør etableres et nytt system der minsteytelsene ved normert pensjoneringsalder reguleres med lønnsveksten. Dette vil bety at minsteytelsene på sikt opprettholder sin relative verdi i forhold til det generelle lønnsnivået i samfunnet. Formålet er å sikre gode levekår også for framtidens pensjonister, og samtidig etablere et forutsigbart system.

Uføre sikres en bedre alderspensjon

Dagens pensjonsregler medfører at uføre vil sakke akterut, sammenliknet med folk i jobb. Dette vil regjeringen gjøre noe med.

Regjeringen foreslår at uføre får økt aldersgrensen for opptjening til alderspensjon fra 62 år til 65 år i ny opptjeningsmodell. Regjeringen foreslår videre at uføres alderspensjon skjermes for om lag 2/3 av den videre virkningen av levealdersjusteringen fra 1964-kullet.

 For årskullene 1954–1963 foreslår regjeringen at den øvre alderen for opptjening til alderspensjon i ny opptjeningsmodell økes til 65 år. Økningen i opptjening for uføre vil om lag tilsvare økningen i pensjonsnivå som følger av at arbeidsføre utsetter avgangen med ett år, noe som er om lag to tredjedeler av en full kompensering for økt levealdersjustering for årskullene fra 1954 til 1963. Dette er også i tråd med forslaget fra flertallet i Pensjonsutvalget.

Regjeringen har håp om at dette legger et godt grunnlag for et nytt bredt pensjonsforlik, som kan stå seg over tid. Proposisjonen skal behandles i stortinget til våren og vi vil naturligvis følge med på utviklingen og holde dere oppdaterte på de endringene som kommer.

Hele stortingsmeldingen kan dere lese her.