Behandlingsforsikring – et viktig supplement til det norske helsevesen?

Helsekøer er et kjent problem i offentlige, skattefinansierte helsesystemer. Dette kan føre til at enkelte pasientgrupper ikke får nødvendig undersøkelse og behandling i tide. Mange velger da å betale for behandling selv, få støtte fra familie, eller tegne privat helseforsikring.

Privat helseforsikring har derfor blitt et viktig supplement til det offentlige helsevesenet for å dekke behovene som oppstår på grunn av helsekøer eller manglende tilgjengelighet av helsetjenester.

I flere land med skattefinansierte helsevesen har det vært en økning i antall private helseforsikringer og private helsetjenester. Danmark har den høyeste andelen av befolkningen med privat helseforsikring i Europa. I England er det en økende trend der befolkningen betaler for operasjoner i private sykehus, som et resultat av utfordringer i det offentlige helsevesenet.

Utviklingen

I Oslo er ofte ventetiden for å få utredning hos spesialist i det offentlige helsevesenet 6-7 måneder. Dette skaper behov for alternativer for å sikre befolkningen nødvendig helsehjelp. OECDs målinger viser at Norge ligger lavt når det gjelder å tilby rask tilgang til spesialisttjenester:

Mange frykter utviklingen av et todelt helsevesen, der de som har råd får raskere hjelp, mens andre må vente lenge.

— Det avgjørende er ikke om systemet er én-, to- eller ti-delt, sier Henning Haga i Söderberg & Partners. — Problemet er dårlig regulering, ineffektiv organisering og manglende  konsekvens- og kvalitetsstyring. Det har ført til helsekøer og økte kostnader. Statistikken viser at Norge har flest leger og sykepleiere per innbygger i verden. Det mangler altså ikke ressurser, fortsetter Haga.

Historien 

Behandlingsforsikring ble innført i Norge i 1996. Først var det hovedsakelig utenlandske selskaper med norske avdelinger som tilbød denne forsikringen til sine ansatte. Etter hvert begynte også norske bedrifter å tilby den for å unngå lange ventetider på behandling.

I 2024 har over 850.000 nordmenn behandlingsforsikring, hvorav 90% gjennom arbeidsgiver. Forsikringen er kollektiv, og alle ansatte i en bedrift har samme dekning. Dette sikrer lik tilgang til behandling, uavhengig av stilling.

— Private forsikringsordninger er bedre organisert enn det offentlige systemet, med fokus på rask tilgjengelighet og god oppfølging. Dette gjør behandlingsforsikring til en viktig del av bedriftenes fordelsprogram, sier Haga.

Økt bruk 

Bruken av behandlingsforsikring øker, i dag benytter 20-35% av de forsikrede seg av forsikringen. Mest brukt er fysioterapi, kiropraktor og naprapat. Kostnaden er størst knyttet til medisinsk behandling, som spesialister, utredninger og operasjoner. Eldre arbeidstakere står for størstedelen av disse kostnadene, mens psykologhjelp er mest etterspurt blant de yngre.

— Behandlingsforsikring bør komplementere det offentlige helsetilbudet uten å undergrave det. Økt bruk av forsikring gjennom arbeidsgiver kan redusere ventetider i det offentlige systemet, sier Haga. 

— Söderberg & Partners ønsker å bidra til debatten om bedre samhandling mellom offentlige og private helsetjenester, inspirert av modeller fra Tyskland, Nederland og Danmark, fortsetter han og trekker frem noen konkrete utfordringer med forsikringsselskapenes behandlingsforsikringsløsninger:

• Manglende styring: Forsikringsselskapene har ikke tilstrekkelig kontroll over terapeutisk behandling (fysioterapi).
• Behandlingsforløp: Pasient og behandler bestemmer omfanget av behandlingen, ikke forsikringsselskapet.
• Unødvendige behandlinger: Det er ingen filtrering av nødvendige vs. unødvendige behandlinger.
• Begrenset dekning: Maksimalt antall behandlinger kan redusere dekningen for dem som trenger mye behandling.
• Manglende samhandling: Det er lite samarbeid med det offentlige helsevesenet.
• Digitalising: Forsikringsselskapene har over lengre tid digitalisert penge- og dokumentprosessene – men ikke klart å effektivisere pasientprosessene (fra symptom til ferdig utredet/behandlet pasient).
• Økende kostnader: Inflasjon i skader og økte skadekostnader gjør forsikringene dyrere, og vi ser at forsikringsvilkårene blir skjerpet fra 2025-fornyelsene.

Fakta om Behandlingsforsikring

Dekning

Sykehusbehandling, spesialistutredning, diagnostikk, terapi, gjenopptrening, medisiner, tele/video-legetjenester, rask tilgang til behandling og operasjoner uten ventetid.

Forskjell fra kritisk sykdom og sykeforsikring

Disse gir engangs- eller månedlige utbetalinger ved alvorlige diagnoser eller uførhet.

Historie

Første helseforsikring ble etablert i Texas, USA i 1929. Den norske modellen ble utviklet i 1996 etter dansk inspirasjon.

Markedsstyrt vs. offentlig

I EU/EØS fungerer helseforsikringer som et tillegg til offentlige helsesystemer.