Söderberg & Partners Advokatene

Statsbudsjett 2025 - skatt

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget fra 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for ektepar) i 2024 til 1,76 mill. kroner (3,52 mill. kroner for ektepar) i 2025. Innslagspunktet på 20 mill. kroner i 2024 for trinn 2 foreslås også økt i tråd med referansen, til 20,7 mill. kroner.

Satsen på formueskatt videreføres med 1 % for formue mellom 1,76 mill. kroner og 20,7 mill. kroner og 1,1 % for overskytende formue (doble beløp for ektefeller). Satsen på 1%/1,1% er summen av formueskatt til kommunen og formueskatt til staten. Formueskatt til kommunen har frem til 2024 vært maksimalt 0,7 %, for 2025 senkes denne til 0,575 % og så økes formueskatt til stat med 0,175 %, fra 0,3%/0,4 % til 0,475%/0,575 %. Dette begrenser den enkeltes kommunes spillerom for å bruke en lavere formueskattesats.  

Når det gjelder formuesgrunnlag for primærbolig, så tas det utgangspunkt i en sjablongmessig markedsverdi og så medtas de første 10 mill. kroner med 25 % og overskytende med 70 %. Dette videreføres. Med en økning i boligprisene og ingen endring av terskelen på 10 mill. kroner gir dette økt formueskatt på dyrere boliger. Alternativet til sjablonmessig markedsverdi er at det innhentes en takst som brukes istedenfor. For mange kan en slik takst gi en redusert formue. 

Det foreslås ingen endring i verdsettelsesrabatten dvs rabatt på aksjer og næringseiendom videreføres med 20 % og for driftsmidler med 30 %.

Når det gjelder næringseiendom, fikk vi for 2024 en endring som gav økt kalkulasjonsfaktor og dermed lavere formuesverdi, for næringseiendommer som ligger utenom Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. For inntektsåret 2025 foreslås ytterligere økning i kalkulasjonsfaktoren for eiendom utenfor de store byene.

Det skal utredes en utsettelsesordning for innbetaling av formueskatt som etter forslaget skal ha virkning for formueskatt for 2025. Det er ikke lenge siden vi hadde en slik utsettelsesording som så godt som ingen benyttet seg av – fordi renten i ordningen var adskillig høyere enn det man ville hat på et ordinært boliglån. Etter forslaget vil også en ny ordning ha et markedsmessig renteelement. 

Skatt på alminnelig inntekt opprettholdes uforandret med 22%. 

Fribeløpet i alminnelig inntekt "personfradraget" foreslås øket fra 88 250 kroner til 108 550 kroner, samtidig som minstefradraget foreslås redusert fra 104 450 kroner til 92 000 kroner for lønnsinntekt og redusert fra 86 250 kroner til 73 150 kroner for pensjonsinntekt (maksimalt 46 % av grunnlaget). En økning av personfradraget kombinert med en reduksjon av minstefradraget gir størst effekt for næringsdrivende (som ikke får minstefradrag) og de som ikke har lønn/pensjon, men en del kapitalinntekter.

Når det gjelder skatt brutto inntekt så foreslås det å redusere satsen for trygdeavgift med 0,1 % for lønns-/trygdeinntekter (fra 7,8 % til 7,7 %), og næringsinntekter (fra 11,0 % til 10,9 %), mens trygdeavgiften for pensjon blir stående på 5,1 %. Samtidig økes trinnskatten med 0,1 % for inntekt over 697 150. En slik overflytting av skatt fra trygdeavgift til trinnskatt over et visst nivå gir skattelette for lavere arbeids og næringsinntekt, men en liten skjerpelse for høyere pensjoner. 

Selve innslagspunktet for trinnskatt foreslås justert for anslått lønnsutvikling for inntekt opp til 306 050, mens justeringen for de høyere trinnskatt intervallene er noe lavere enn anslått lønnsutvikling.

Høyeste skattesats for lønn ekskludert arbeidsgiveravgift er 47,4 %, mens høyeste skattesats inkludert arbeidsgiveravgift reduseres fra 55,8 % til 53,9 % (bortfallet av ekstra arbeidsgiveravgift med 5 %).

Når det gjelder fradragsiden så økes satsen for beregning av reisefradrag fra 1,76 kr pr km til 1,83 kr pr km. Nedre grense for økes fra 14 950 kr til 15 250 kr. For å kunne få et fradrag for reise utgifter må du da i 2024 ha mer enn 18,47 km mellom hjem og arbeidsted, mens det i 2025 holder med 18,12 km. Øvre beløpsgrense øker riktignok fra kr 97 000 til 100.880 – dvs for å få maksimalt fradrag for både 2024 og 2025 må du ha minst 119,8 km mellom hjem og arbeidssted og reise tur retur de vanlige 230 dager. 

Pendlere vil også ha glede av økt km sats og når det gjelder pendlere så foreslås det at begrensningen for fradrag for merutgifter til diett, som gjelder ved pendleropphold på samme sted utover 24 måneder, fra 2025 ikke lenger gjelde for de som bor på brakke. Dvs. pendlere som bor på brakke får fradrag for merutgifter til kost uavhengig av pendler oppholdes lengde. 

Regjeringen har fått mye kritikk for den ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % på høyere lønnsinntekt som vi har hatt for 2023 og 2024. Denne er foreslått fjernet fra 2025.

Det gjelder en særlig gunstig opsjonsordning for ansatte i mindre oppstarts og vekstselskaper som ikke er eldre enn 10 år, inntil 50 årsverk, samlede driftsinntekter og balansesum inntil 80 mill kroner.

Her vil selve bruken av opsjonen ikke medføre lønnsbeskatning for den ansatte og da heller ikke arbeidsgiveravgift for bedriften. Det oppstilles i skattelovens § 5-14 en rekke krav til fremgangsmåte. 

Ordningen foreslås utvidet slik at også bedrifter som har inntil 150 ansatte, ikke er eldre enn 12 år, og som har en balansesum på inntil 200 mill. kroner, omfattes.

Ved utleie av egen fritidsbolig og ved korttidsutleie av egen bolig brukes en sjablong for beregning av skattepliktig overskudd som innebærer at de første kr 10.000 ikke beskattes og så medtas 85 % av overskytende beløp som skattepliktig. Her foreslås det for 2025 økning av det skattefrie beløpet fra 10 000 kroner til 15 000 kroner.

Grensen for hvor store personalrabatter på varer og tjenester kan være uten å medføre skatteplikt for overskytende foreslås økt fra 8 000 kroner til 10 000 kroner. 

Regjeringen fremmet 20. mars 2024 et lovforslag der hensikten var at verdistigning på aksjer mv som er opparbeidet mens eier var bosatt i Norge også skal komme til beskatning i Norge.

Forslaget til lovtekst som nå fremmes med virkning fra 20. mars 2024 er med noen mindre justeringer likt forslaget fra 20. mars 2024. Selve grensen for når det skal beregnes en utflyttingsskatt «Exitskatt» heves fra latent gevinst som overstiger 500 000 kroner til 3 mill kroner ved utflytting. Når aksjer overføres ved gave eller arv er grensen kr 100.000. Etter nye regler skal også aksjesparekonto og sparing på fondskonto likestilles med aksjer.

Ellers innebærer forslaget at retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskattekravet begrenses til 12 år. Skattyter kan velge mellom umiddelbar betaling, rentefrie rater over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Utsettelsesadgangen bortfaller ved realisasjon, uttak fra aksjesparekonto, utdelinger og ved overføring fra utflyttet skattyter til mottaker som ikke er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge. Dersom skattyter flytter tilbake innen 12 år med aksjene i behold, bortfaller eller tilbakebetales skatten, helt eller delvis.

Dersom en person bosatt i Norge overfører aksjer, enten ved gave eller som arv etter dødsfall, utløses den samme skatten som om eier hadde flyttet ut (Dog lavere grense for når slik exitskatt utløses).  Her kan mottaker ved flytting tilbake til Norge innenfor 12 årsperioden som begynte å løpe ved overføringen, om alle aksjene er i behold, få reversert slikt skattekrav. Her blir det spennende å se om innføringen av et slikt regelverk helt eller delvis blir endret av ny regjering. 

Når det først er beregnet en exitskatt, legges det opp til en utvidet utbytteskatt med virkning fra 7. oktober 2024 som innebærer at en vesentlig andel av utbytte skal gå til dekning av den beregnede exitskatten.

Med "monsterskatt" menes forslaget fra våren 2022 som omhandler beskatning av privat konsum i selskap. Forslaget var ment som en "stopp regel" som skulle forhindre at selskap kjøpte bolig, fritidseiendom, båter eller fly som kunne stå til aksjonærens disposisjon. Da var finansministerens plan at nye regler skulle komme fra 2023. Så er et ikrafttredelsestidspunkt stadig blitt utsatt. Nå legges det på is, dette får de rett og slett ikke til. 

Nå ble selve forslaget fra våren 2022 sterkt kritisert, slik det var utformet, men selve prinsippet om et regelverk som forhindrer at private utgifter blir belastet selskap har nok bred støtte. Sjelden har vel uttrykket "opp som ei løve og ned som en skinnfell" passet bedre.  

Det understrekes imidlertid at også etter dagens regelverk kan det skje en kraftig beskatning av aksjonær og selskap når selskapet anskaffer hus, hytte og andre gjenstander som anses å være anskaffet ut fra aksjonærens behov. Så vår anbefaling når det gjelder anskaffelse av en bolig eller en fritidseiendom er som før, - dette er noe man kjøper privat.  

Det blir spennende å følge regjeringens budsjettforhandlinger med, i første omgang, SV utover høsten. Hva må de endre på for å få støtte? 
Hadde SV fått gjennomslag for sitt forslag til formueskatt for ifm 2024 budsjettet ville det medført en dobling av formuesskatten for 2024. Vi kan derfor ikke se bort ifra at et endelig budsjett for 2025 innbefatter endringer i formuesskatten og/eller trinnskatten.