Söderberg & Partners Advokatene

Et «kræsjkurs» i skattemessig innbetalt kapital

Skatteposisjonen innbetalt kapital knytter seg til midler skutt inn i selskapet, typisk ved stiftelse og senere kapitalforhøyelser. Ved skattefrie reorganiseringer som fisjoner, fusjoner og omdannelser overføres skatteposisjonen til det overtakende selskap, noe som ofte er en kilde til feilføringer.

Et skatterettslig utbytte fra et aksjeselskap beskattes i 2023 med 37,84 prosent for personlige aksjonærer, etter fradrag for årlig skjerming. Sistnevnte omtales ikke videre i denne artikkelen. Aksjonærer som kan identifisere skattemessig innbetalt kapital på sine aksjer, som minimum tilsvarer utdelingen de mottar, kan klassifisere utdelingen som skattefri. Med en skattesats på utbytte som er «all time high», kan det være verdt å gjøre en sjekk om dette er en posisjon du kan benytte.

For å finne ut av størrelsen på den innbetalte kapitalen, må du ha med deg noen viktige prinsipper:

• Størrelsen på posisjonen er summen av hva som er skutt inn og hva som er tatt ut;
  Man må rett og slett identifisere alle historiske innbetalinger på aksjene fra stiftelse og etterfølgende kapitalhendelser (kontantinnskudd, tingsinnskudd, kapitalnedsettelser, fusjoner, fisjoner, splitt/spleis m.m.). I tillegg må det avklares om noen av disse innbetalingene allerede er blitt benyttet ved utdelinger som er blitt klassifisert som tilbakebetaling av innbetalt kapital.
• Innbetalt kapital følger den enkelte aksje, ikke sum aksjer i selskapet.
• Innbetalt kapital følger aksjen og ikke eieren. Dette betyr at når en aksje bytter eier, kan ny eier bruke det som tidligere eier ikke har benyttet.

Skattemessig innbetalt kapital må også identifiseres i forhold til hvilke regnskapsposter den ligger på. Dersom posisjonen ligger som aksjekapital, kan den kun deles ut til aksjonæren iht. reglene om kapitalnedsettelse. På de andre regnskapspostene ligger den som fri egenkapital og kan deles ut iht. reglene for utbytte.

Det er viktig å merke seg at å klassifisere en utdeling som tilbakebetaling av innbetalt kapital ikke gir «evigvarende» skattefrihet. Aksjonærer som gjør en slik klassifisering i utbytteåret, må samme år redusere aksjenes inngangsverdi (kostpris) med tilsvarende beløp. Konsekvensen av dette er at man reduserer skjermingsgrunnlaget for kommende år. I tillegg påvirker en slik reduksjon en fremtidig gevinst-/tapsberegning ved at den latente gevinsten økes mens det latente tapet reduseres dersom aksjene selges en gang i fremtiden, alternativt at selskapet avvikles.   

Til tross for dette bør du om mulig velge å klassifisere utdelinger som ellers ville utløst utbytteskatt for deg privat som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Denne skattekreditten er det fornuftig å utnytte selv om «motposten» er reduksjon av inngangsverdi på aksjene.

Skatteposisjonen innbetalt kapital er generell og gjelder uavhengig av om aksjonæren er en person eller et aksjeselskap. Posisjonene er likevel mest relevant for personlige aksjonærer. Det er disse som blir ilagt den høye utbytteskatten på 37,84 prosent.

For selskapsaksjonærer gjelder fritaksmetoden, og for disse er det eventuelt kun snakk om å bruke innbetalt kapital for å unngå treprosentsregelen. Denne regelen innebærer en effektiv utbytteskatt med 0,66 prosent for selskaper som ikke er i konsern, hvor 3 prosent av mottatt utbytte beskattes med 22 prosent.

Det kun ett sted man finner rapportering om skattemessig innbetalt kapital. Dette er i den årlige Aksjonærregisteroppgaven som aksjeselskaper leverer én gang i året (januar). I denne oppgavens pkt. 5 og 6 opplyses det om sum skattemessig innbetalt kapital på hhv. aksjekapital og overkurs.

Etter vår erfaring bør man være litt kritisk til opplysningene i post 5 og 6. Generelt gjøres det ofte feil her. En typisk feilføring er at mange selskaper legger inn regnskapsmessige tall/overkurs i disse postene. Skattemessig innbetalt kapital kan i mange tilfeller være et helt annet beløp enn de regnskapsmessige verdiene. En annen typisk feil er at man deler beløpene i disse postene likt på alle aksjene i selskapet eller i den enkelte aksjeklasse. Dette blir også ofte feil. Grunnen er at posisjonen følger den enkelte aksje, og for selskaper som har hatt historiske kapitalhendelser med økning/reduksjon av antall aksjer vil den skattemessige kapitalen sjeldent være lik per aksje.

Utsnitt av Aksjonærregisteroppgavens side 1 (RF 1086):

Du finner aksjonærregisteroppgaven ved å logge deg inn på Altinn.no.

I slike tilfeller må man rett og slett gjøre en identifiseringsjobb som innebærer at man går tilbake til selskapets stiftelse og sjekker alle kapitalhendelser selskapet har hatt. Dette kan i noen tilfeller være en ressurskrevende jobb. Man bør derfor gjøre en kost-/nytte analyse av om man tror man kan identifisere en stor skatteposisjon eller ikke. Anbefalingen er å skaffe seg et overblikk over selskapets historikk først, før man beslutter veien videre. Husk å korrigere opplysningene i Aksjonærregisteroppgaven neste gang denne skal leveres dersom man faktisk har identifisert den skattemessige innbetalte kapitalen til et nytt beløp

Det er i flere år blitt varslet at reglene for innbetalt kapital kan bli endret, alt fra at man skal fjerne muligheten til å benytte posisjonen til at det skal innføres en «rekkefølgebestemmelse». Sistnevnte vil innebære en plikt til å ta ut all opptjent kapital som utløser 37,84 prosent skatt, før man kan benytte seg av den innbetalte kapitalen.

Det siste som har skjedd er skatteutvalgets fremleggelse av sin rapport 19.12.2022 (Torvik-utvalget). Utvalget foreslår å beholde muligheten til å klassifisere utdelinger som tilbakebetaling av innbetalt kapital. De foreslår likevel at reglene endres på to måter:

1. Fastsettelse av innbetalt kapital skal gjøres på selskapsnivå, og ikke på aksjonærnivå. Innbetalt kapital på den enkelte aksje blir en forholdsmessig andel av innbetalt kapital i selskapet som skal deles likt på alle aksjene i selskapet/den enkelte aksjeklasse. Det er videre selskapet, og ikke aksjonæren, som skal avgjøre om en utdeling skal klassifiseres om tilbakebetaling av innbetalt kapital eller ikke.
2. Det foreslås å settes et «tak» på hvor stort beløp den enkelte aksjonær kan ta ut som skattefri tilbakebetaling. «Taket» forslås å settes til aksjonærens inngangsverdi på aksjen. For utdelinger som er høyere enn aksjonærens inngangsverdi, skal den overskytende delen anses som skattepliktig utbytte.

Utvalget begrunner sine forslag med forenklingshensyn samt å redusere mulighetene for uheldige skattemessige tilpasninger. Fristen for høringsinnspill til forslaget er 15. april 2023. Det blir spennende å se den videre utviklingen på dette området. Vår tese er at det vil kunne komme endringer på dette området raskt, slik at de som har mye skattemessig innbetalt kapital bør ta en vurdering om dette bør utnyttes mens vi har nåværende regler.  

Siden skatteposisjonen innbetalt kapital knytter seg til den enkelte aksjer og at posisjonen følger aksjen uavhengig av eierskifter, er det svært viktig å kartlegge posisjonen før aksjene selges, overføres til barn/barns holdingselskap eller omfattes av annen reorganisering.

Det er mange foreldre som overfører sine personlig eide aksjer i et investeringsselskap til barns individuelle holdingselskap. Dette er i mange tilfeller en smidig og kostnadseffektiv måte å gjøre et generasjonsskifte på i et familieselskap. I disse tilfellene er det imidlertid viktig å identifisere den skattemessige innbetalte kapitalen før aksjer gis bort/selges/overføres. Aksjer som gis til barns holdingselskap bør ikke ha høy innbetalt kapital. Barnas holdingselskap vil ha begrenset nytte av denne posisjonen, og posisjonen vil rett og slett bli «låst inne» i eierstrukturen. I et slik tilfelle må giver enten passe på å bruke posisjonen selv før aksjene gis bort, eller gi aksjene til barna personlig i stedet for deres holdingselskap.

Et eksempel – aksjer tegnet på to forskjellige tidspunkt

1. Ved stiftelse 000 aksjer med aksjekapital kr 500.000 og overkurs kr 500.000.
2. Emisjon 000 aksjer med aksjekapital kr 500.000 og overkurs kr 4.500.000

Samlet innbetalt kapital er kr 6.000.000 hvorav kr 1.000.000 er innbetalt aksjekapital og kr 5.000.000 er innbetalt overkurs. Som sagt tidligere kan man ikke «i denne verden» se på den skattemessige innbetalte kapitalen som en «samlepost»; de to ervervstidspunktene må holdes adskilt:

Besluttes det et utbytte med kr 5.000.000 som ønskes å være tilbakebetaling av innbetalt kapital tilsvarer dette en tilbakebetaling med kr 2.500 pr aksje. For de første 1.000 aksjene er innbetalt overkurs kun kr 500 pr aksje. For disse aksjene er det kun slikt beløp som kan tas ut skattefritt – overskytende kr 2.000 pr aksje, totalt kr 2.000.000, er skattepliktig utbytte.

I praksis skjer det ofte at selskapet i sin innsendte aksjonærregisteroppgave ikke beregner noe skattepliktig utbytte og reduserer innbetalt overkurs med kr 5.000.000. De enkelte aksjers inngangsverdi blir da redusert med kr 2.500 pr stk. Skattekontoret kan på et senere tidspunkt blir oppmerksomme på at tilbakebetalt overkurs overstiger innbetalt overkurs på de første aksjene og skattlegger differansen på kr 2.000.000 som skattepliktig utbytte. Etter et slikt endringsvedtak på aksjonærens hånd foretar ikke skattekontoret noen korrigering av status på innbetalt kapital. Dette må selskap/aksjonær passe på selv ved neste gangs innlevering av aksjonærregisteroppgaven.

I tilfeller hvor det er ulik innbetalt kapital på aksjene og det kun er én aksjonær, kan ovennevnte problemstilling løses ved at man før utdelingen spleiser aksjene i selskapet til 1 aksje. All skattemessig innbetalt kapital vil da samle seg på denne ene aksjen, og i eksempelet kan kr 5.000.000 tas ut som utbytte uten at det utløses skatt.

Regelverket knyttet til aksjer med skatteposisjonene innbetalt kapital og inngangsverdi er komplisert, og det er lett å gjøre feil. Dette gjelder særlig for selskap som er stiftet ved bruk av overgangsregel E i 2005, eller som har vært igjennom mange kapitalhendelser. For selskap som står foran salg eller generasjonsskifter er det også særlig viktig å ha identifisert denne skatteposisjonen før aksjene selges eller overføres.

Advokatene i Söderberg & Partners har slike problemstillinger som et av sine spesialområder. Vi kan på et møte avdekke i en dialog med deg hvorvidt ditt selskap har en «enkel» eller «komplisert» historikk vedrørende skattemessig innbetalt kapital. Hver sak er individuell, og på møtet vil vi avklare hva som er en hensiktsmessig vei videre. I selskaper hvor det verken har vært omfattende kapitalendringer eller som har vært part i skattefrie omorganiseringer, er det normalt enkelt å identifisere skatteposisjonen. 

Dette bør du avklare før et møte med oss:

• Fremskaff siste års Aksjonærregisteroppgave for selskapet (RF 1086)
• Fremskaff siste års aksjonæroppgave for en sentral aksjonær (RF 1088)
• Tenk på: Hvor lett vil du klare å fremskaffe opplysninger om kapitalhendelser i selskapet? Dette er typisk generalforsamlingsprotokoller hvor beslutninger om kapitalhendelser ble tatt

Ta kontakt med din formuesrådgiver i Söderberg & Partners Wealth Management, om du ønsker et møte med en av våre advokater.