Söderberg & Partners Advokatene

Kommer monsterskatten?

Hva nå?

Det opprinnelige forslaget ble sendt på høring mai 2022, og departementet var da tydelig på at forslaget ville innebære "en betydelig innstramning sammenlignet med utgangspunktet i gjeldende rett". Forslaget møtte da også massiv motstand, og departementet jobber nå med et revidert forslag.

Alle utsettelsene har gjort at mange er skeptiske til om monsterskatten faktisk vil bli innført, men vårt tips er at det vil komme et modifisert regelverk som rammer i alle fall de som selv benytter bolig og fritidseiendommer eid av selskapet sitt. De som dette gjelder for, bør derfor allerede nå forberede seg på å måtte selge eiendommen – enten til seg selv eller i det åpne marked.  

Uavhengig av om den varslede monsterskatten kommer eller ikke, er det uansett vårt klare råd at eiendom eller andre eiendeler du skal benytte selv – bør du eie selv. Vi har faktisk en allerede en "mini-monsterskatt" i dag, selv om den er krevende for skattemyndighetene å håndheve.

Dagens «mini-monster»

Allerede med dagens regelverk kan skattemyndighetene skattlegge både selskap OG aksjonær for privat bruk av selskapets midler, typisk en bolig eller fritidseiendom. Fordelen skal settes til antatt markedsleie for den perioden eiendommen er tilgjengelig for aksjonærene tillagt tapt avkastning på selskapets kapital. Denne fordelen skal altså selskapet uttaksbeskattes for med 22 % og aksjonæren utbyttebeskattes for med 37, 84 %, totalt en samlet skatt på over 50 %.

Stopp-regel

Departementet sa rett ut i det opprinnelige høringsnotatet at de varslede endringene var ment som en stopp-regel for å hindre at selskapseiere bruker selskapets midler skattefritt. Derfor er det foreslått så høye sjablong-satser for å sikre at investeringer som er ment å brukes helt eller delvisst privat, gjøres privat.

Den foreslåtte sjablongberegningen skal gjelde både ved løpende bruk og ved et fremtidig salg til aksjonæren eller deres pårørende.

Nærmere om forslaget

Kort oppsummert var forslaget basert på følgende hovedvilkår;

• Selskap med få eiere omfattes: Eiere som direkte, indirekte og sammen med nærstående eier og kontrollerer mer enn 50 % av selskapet. Dette gjelder både aksjeselskap, ansvarlige selskap m.m
• Formuesobjekter som rammes: Boligeiendommer (herunder utleieboliger), fritidseiendommer, samt båt, fly og helikoptre. Det er ikke en forutsetning at selskapet faktisk eier objektene, også leie og leasing rammes.
• Omvendt bevisbyrde: Eieren anses å disposisjonere objektene hele året med unntak for perioder det kan dokumenteres at de har vært utleid
• Fordelen fastsettes sjablongmessig: Verdien settes til en fast andel av det høyeste av omsetningsverdi eller anskaffelseskost tillagt påkostninger:
  • 0,5 % per uke for bolig og fritidseiendommer (totalt 26 % per år)
  • 2 % per uke for båt, fly og helikopter (totalt 104 % per år)

Eksempel

Selskapet ditt har kjøpte en hytte på fjellet i 2020 for 9 MNOK og har gjort påkostninger med til sammen 1 MNOK. Dagens fall i eiendomsmarkedet har gjort at den nå har en markedsverdi på 8 MNOK. Kostprisen på 10 MNOK er altså beregningsgrunnlaget. Hytta leies ikke ut eksternt, men du betaler en årsleie på kr 100 000 som skal hensyntas;

Hva bør jeg gjøre nå?

Finansdepartementet bør snarest komme med en avklaring på om det skal innføres en ny monsterskatt fra 2025 og hvem som eventuelt blir rammet.

Det er imidlertid en fare for at en slik avklaring kan drøye, og vår anbefaling er derfor at man allerede nå gjør seg en vurdering om man ønsker å benytte et labert eiendomsmarked til å overta den selv. Overtar man eiendommen privat etter at regelen har trådt i kraft, må det forventes å utløse den fastsatte sjablongbeskatningen, og da kan den fort bli veldig dyr…