Söderberg & Partners Advokatene

Formuesskatt - En oversikt over regelverket

Skatt på formue fastsettes på netto formue, - dvs. først fastsettes brutto formue og så kommer fradrag for gjeld. Det er normalt kun personer som betaler formuesskatt. Størrelsen på skattesatsen for formueskatt har naturligvis stor betydning, men i mange tilfeller har reglene for hvordan brutto formuesverdi skal fastsettes, herunder formuesrabatt på arbeidende kapital, større betydning enn selve satsen.

Utgangspunktet er at eiendeler med økonomisk verdi skal verdsettes til virkelig verdi. Så finnes det særskilte verdsettelsesregler og/eller sjablongregler som medfører at den verdien som kommer i skattemeldingen kan være langt lavere enn virkelig verdi. Etter dagens regelverk er det en særskilt formuesrabatt på arbeidende kapital som medfører at blant annet aksjer og næringseiendom får en rabatt, dvs. kun deler av formues grunnlaget gir formuesskatt. Her har formuesrabatten vært svært varierende siden dagens rabattordning ble introdusert i 2017 og utgjør for 2022 25 prosent (redusert fra 45 prosent i 2021) og er vedtatt redusert til 20 prosent for 2023.  For deg som har gjeld så begrenses gjeldsfradraget forholdsmessig dersom du får en formuesrabatt, så vi kan trygt si at systemet er komplisert.

Hva som har vært «formuesmessig» gunstig å investere i har variert, men egen bolig og egen fritidsbolig har alltid vært verdsatt langt under virkelig verdi. Når det gjelder annen fast eiendom så har de senere års verdiutvikling naturlig nok økt formuesgrunnlagene. I tillegg har endrede regler for fastsettelse medført at eiendommenes formuesverdi er langt nærmere virkelig verdi enn tidligere.

I de tilfeller der de særlige verdsettelsesreglene for fast eiendom gir et utgangspunkt (før formuesrabatt) som overstiger virkelig verdi (dokumenteres ved takst), begrenses utgangspunkt til slik takst.   

Den som er aksjonær i et selskap som har sine verdier i bank og børsnoterte selskap får et langt høyere formuesgrunnlag enn den som er aksjonær i et driftsselskap der verdiene består av kunnskap og goodwill.

Skattesatsene for formuesskatt for 2022 er 0,95 prosent for formue som overstiger fribeløp med kr 1,7 millioner, 1,1 prosent for formue som overstiger kr 20 millioner (doble beløp for ektefeller). For 2023 er satsen 1 prosent for formue over fribeløpet på kr 1,7 mill og 1,1 prosent for formue over kr 20 mill.
(Ektefeller har doble innslagspunkt.)

Antallet personer som betaler formuesskatt har gått ned som en følge av økning fribeløp. Under Stoltenberg II regjeringen 2005 – 2013 økte fribeløpet fra kr 200.000 til kr 870.000. I samme åtte års periode økte innbetalt formuesskatt med 44,5 prosent. Satsene var relativt uforandret, mens grunnlagene ble økt særlig for sekundærboliger og næringsbygg.

Under Solberg-regjeringen 2013 – 2021 økte fribeløpet til 1.500.000. I samme åtte års periode økte innbetalt formueskatt med 44,8 prosent. I denne perioden økte også grunnlagene for sekundærbolig og næringsbygg, samtidig ble satsene noe redusert og det ble innført formues rabatt på arbeidende kapital.

For den som hadde sin formue i aksjer i 2021 og dermed fikk 45 prosent formuesrabatt, var den faktiske formueskattesatsen 0,85 prosent x 55 prosent = 0,4675 prosent.

Under Støre-regjeringen er fribeløpet økt til kr 1.700.000. Satsene for formuesskatt er økt og formuesrabatter redusert. Dette medfører at høyeste skattesats på formue i aksjer er 1,1 prosent x 75 prosent = 0,825 prosent, for inntektsåret 2022 og 1,1 prosent x 80 prosent = 0,88 prosent for 2023.

Dette gir en økning av høyeste formueskattesats på over 80 prosent, sammenlignet med 2021 (siste skatteoppgjør).

I henhold til opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå betalte landets 10 prosent rikeste 92 prosent av formuesskatten i 2019. (Andelen som de 10 prosent rikeste betaler antas å øke for 2022.)

Det virker som en del politikere tenker at de formuende har god nok likviditet til å dekke sin formuesskatt – de er jo tross alt rike. Men personlig likviditet til å dekke formueskatten er det ikke alle som har. Da må formuesskatten dekkes ved å ta utbytte fra selskapet. Summen av skatt i bedriften, skatt på utbytte til å dekke formuesskatten og formueskatt gjør at den samlede beskatning blir svært høy – ikke minst om man sammenligner med samlet skatt dersom man var bosatt i et annet land.

Formuesskatt beregnes på den formuen man har ved årets slutt. Så tilpasninger får virkning for det året tilpasningen gjøres, men du behøver ikke vente til desember med å gjøre noe.

Fordel formuen og utnytt fribeløp
Det å fordele formuen på flere av familiens medlemmer kan gi spart formueskatt for familien samlet sett. Typisk ved utdeling av gaver/forskudd på arv til barn/barnebarn. Her ser vi mange tilfeller der det overføres aksjer i familiens aksjeselskap til neste generasjon. Har mottaker netto gjeld kan toppen av foreldrenes formue dyttes over i barnets gjeldshull og ubenyttede fribeløp. Dette kan gi betydelige besparelser. Slike overføringer må naturligvis være reelle og bør være basert på en gjennomtenkt plan for det kommende generasjonsskifte.

Investering i objekter med lav formuesverdi/høy verdsettelsesrabatt
Enkelte eiendeler har en formuesverdi som er langt under virkelig verdi. Typisk her er egen bolig og fritidseiendom (Den som har solgt sin bolig på høsten og først kjøper ny bolig på våren vil oppleve et årsskifte med betydelig høyere formuesgrunnlag enn vanlig).

Også enkelte aksjer kan ha et lavt formuesgrunnlag. For børsnoterte aksjer er det kursverdi per 31.12 som er utgangspunktet for formuesgrunnlaget. For 2022 og 2023 gis det en verdsettelsesrabatt på henholdsvis 25 prosent og 20 prosent.

Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til andel av selskapet formuesverdi. I enkelte tilfeller kan det være langt under virkelig verdi. Eksempelvis kan selskapene som er registrert på Euroxext Growth eller andre vekstselskap/oppstartselskap nevnes. Selskaper som har størstedelen av sine aktiva i dyktige ansatte, god forretningsidé eller lignende vil normalt få lav formuesverdi ift. virkelig verdi.

Flytting av verdsettelsestidspunkt
For den som har eget investeringsselskap er selskapets formuesverdi per 1.1. grunnlaget for den personlige aksjonærens formuesverdi per 31.12 – dvs. når du leverer din skattemelding for 2022 så er det selskapets formuesverdi i selskapets 2021 skattemelding som bestemmer formuesverdien for dine aksjer.

Dersom selskapets aksjekapital har vært endret i løpet av året ved inn eller utbetaling fra/til aksjonær er det formuesverdien ut fra selskapets 2022 skattemelding som skal brukes for personlig aksjonærs skattemelding for 2022.

Gjennom endring av aksjekapital ved inn eller utbetaling kan du styre verdsettelsestidspunktet fra 1.1. til 31.12. Det kan være noe å spare på formueskatten ved å flytte verdsettelsestidspunktet når selskapets formuesverdi er redusert i løpet av året. Slik reduksjon kan eksempelvis skyldes stort utbytte, verdifall på investeringer eller endrede plasseringer, eksempelvis fra børsnoterte til ikke børsnoterte aksjer.

Pensjonsrettigheter
Dine pensjonsrettigheter er ikke å regne som skattepliktig formue. Dette vil gjelde for din pensjonsbeholdning i folketrygden, oppsparing gjennom arbeidsgiver (OTP og lignende), frivillig pensjonssparing for næringsdrivende og egen individuell pensjonssparing gjennom IPS. Men her er det begrenset hvor mye du kan påvirke egen sparing selv. Årlig innbetaling til IPS er nå begrenset til kr 15.000 pr år.

Formuesverdien på boliger beregnes etter en sjablong som tar utgangspunkt i prisstatistikk for omsatte boliger i området boligen ligger i og det antall kvm. med P-rom som boligen har. Her vil standard og tomtestørrelse ikke ha betydning.

Formuesverdien for egen bolig, primærbolig, var for 2021 25 prosent av boligens sjablongmessige verdi, dvs. en verdsettelsesrabatt på 75 prosent. Sjablongmessig verdi vil øke i takt med utviklingen i boligmarkedet, det innebærer at det blir en økning i formuesverdien for 2022. I tillegg til en slik økning som følge av prisutviklingen kommer det en økning i formuesverdien for dyrere boliger ved at verdsettelsesrabatten reduseres til 50 prosent for den delen av sjablongmessig verdi som overstiger kr 10 mill. For inntektsåret 2023 er verdsettelsesrabatten for det som overstiger kr 10 millioner redusert til 30 prosent.

Sikkerhetsventil – takst
En slik økning av skatt på egen bolig gjør det svært viktig at det sjablongmessige grunnlaget ikke er for høyt. Som et alternativ til det sjablonmessige grunnlaget kan det brukes takst eller verdivurdering avholdt etter 1. juli i det inntektsår formuesverdien knytter seg til. Ved en nedsettelse etter takst skjer det automatisk en forholdsmessig nedsettelse de neste fem år.  

Ved avholdelse av takst for 2021 der takst var kr 16.000.000, dvs. sjablong redusert med 20 prosent ville det blitt slik:

En reduksjon av grunnlag etter en takst/verdivurdering kan derfor gi betydelige besparelser, særlig for større boliger.

Brukshindring
Den som ikke lenger bebor den aktuelle boligen, får da regnet boligen som sekundærbolig.
Da brukes 95 prosent av sjablongmessig verdi som formuesverdi for 2022 og 100 prosent for 2023.

Når eier ikke kan bruke boligen som følge av forhold han ikke kan råde over – som utstasjonering, beordring, alder/sykdom og boligen ikke leies ut, kan boligen fortsatt regnes som primærbolig (man kan kun ha en primærbolig). Så opphold på sykehjem medfører ikke at boligen skal være sekundærbolig – men i skattemeldingen vil den stå som sekundærbolig så her må man selv passe på få endret grunnlaget før innsendelse.

Fritidsboliger
Ligningsverdi for norske fritidsboliger synes svært tilfeldige – særlig for eldre fritidseiendommer er ligningsverdien normalt svært lav – ikke uvanlig at denne ligger på mellom 1 – 5 prosent av virkelig verdi. For nyere fritidseiendommer ligger gjerne ligningsverdien mellom 15 og 30 prosent av virkelig verdi.

Den som har en ligningsverdi som overstiger 30 prosent av takst/verdivurdering kan få sin ligningsverdi nedsatt til 30 prosent av slik takst/verdivurdering. Utenlandske fritidseiendommer skal vedsettes som om de lå i Norge, dvs. forholdet mellom formuesverdi og salgsverdi i eierens bostedskommune i Norge er da veiledende for verdsettingen av eiendommen i utlandet.

Ved kjøp av eksisterende fritidseiendom skal tidligere eiers ligningsverdi videreføres.  (For 2022 skal ligningsverdien økes med 25 prosent). Her kan skattemeldingen være svært misvisende da det bes om opplysninger om virkelig verdi og så brukes 30 prosent av denne som formuesverdi om kjøpesum legges inn som virkelig verdi.

Det arbeides med et nytt takseringssystem for norske fritidseiendommer som har som målsetning at fritidseiendommer skal ha en ligningsverdi tilsvarende 25 prosent av omsetningsverdi. Et slikt nytt regelverk er forventet å tre i kraft fra 2024.

Etter norsk internrett er den som regnes som skattemessig bosatt i Norge, skattepliktig for all formue, uansett hvor i verden slik formue befinner seg.

Norsk internrett
Den som gjennomfører en skattemessig emigrasjon, er ikke lenger å regne som bosatt i Norge.
En skattemessig emigrasjon forutsetter:

• at du tar varig opphold i utlandet
• at du har brutt tilknytningen til Norge = at du ikke disponerer fast bolig i Norge.

Har du bodd i Norge mer enn 10 år kan en skattemessig emigrasjon først godkjennes etter at det har gått tre år etter utflytningsåret – og da kan du i hvert av disse tre etterfølgende kalenderår ikke ha hatt opphold i Norge som overstiger 61 dager*.

Begrensning av internrett etter skatteavtale
En begrensning av skatteplikten som bosatt i Norge etter norsk internrett har krav som kan by på praktiske problemer å oppfylle og vil uansett ta tid. Det er derfor viktig å være klar over at skatteplikt etter norsk internrett kan begrenses av de skatteavtaler Norge har inngått.

Norge har skatteavtaler med litt over 80 land og det er nå kun et fåtall av disse skatteavtalene som faktisk begrenser norsk formueskatt. En av de skatteavtalene som i dag begrenser norsk formuesskatt er skatteavtalen med Sveits.

En forutsetning for at avtalen skal begrense norsk formueskatt er at man er skattepliktig til Sveits som bosatt der. I så fall er man fullt ut skattepliktig som bosatt i både Sveist og Norge, etter landenes intern rett. Etter skatteavtalen kan man imidlertid kun ha et bostedsland og det er hovedsakelig kun dit det skal betales formueskatt.

Bostedsland etter skatteavtalen er det land man disponerer fast bolig. Har man bolig i begge land er man bosatt der man har de sterkeste økonomiske og personlige forbindelser (Senter for livsinteressene). Gir det heller ingen avklaring blir det avgjørende hvor man har vanlig opphold. 

Norske skattemyndigheter vil normalt kreve bekreftelse fra oppholdslandet for at du er ansett både som skattepliktig dit som bosatt etter internretten og etter skatteavtalen. En slik bekreftelse kan kun gis for en periode som har gått. Slik dokumentasjon må derfor innhentes for hvert år og vedlegges norsk skattemelding. (Inntil en eventuell skattemessig emigrasjon er gjennomført.)

Selv om man er skattemessig emigrert fra Norge eller man har flyttet sitt skattemessig bosted etter skatteavtale til annet land, skal det fortsatt svares formueskatt til Norge for fast eiendom i Norge eller næringsvirksomhet i Norge.

(Dersom du gjennomfører en skattemessig emigrasjon eller flytter bosted etter skatteavtalen må du forholde deg til de norske reglene om Exit-skatt.)

Norge er et av de få landene i Europa som har formuesskatt. Våre naboland Sverige, Finland og Danmark har ikke formuesskatt. I en periode var det kun Norge og Sveits av de europeiske landene som hadde formuesskatt. Formuesskatten i Sveits er ikke overraskende langt lavere enn den norske. Nå er formueskatt gjeninnført i Spania, Frankrike og på Island. 

Det virker ikke som at fjerning av formueskatten er på den politiske dagsorden. Heller ikke skatteutvalget (Torvik utvalget) som før julen 2022 fremla sin vurdering om det samlede skattesystemet ville fjerne formueskatten. De gikk riktignok inn for en reduksjon av formueskatten som skulle finansieres ved gjeninnføring av arveavgift.

Så formueskatten ligger ikke an til å forsvinne. Sannsynligvis vil formueskatten svinge i takt med vekslende regjeringer. I så fall blir spørsmålet om hvor mange som flytter fra Norge som en følge av formueskatten og hvor lang tid det tar før virkningene av slik utflytning viser seg. Vil det kun dreie seg om tap av skatteinntekter som er marginale i den store sammenheng eller mister vi viktige verdiskapere og dermed også arbeidsplasser i Norge? Det eneste som er sikkert er at jo flere av de rikeste som flytter ut fra Norge, jo mindre blir forskjellene mellom de som blir igjen.

Diskusjonen om hvor fornuftig og hvor rettferdig formuesskatten er vil fortsette. Harold Wilson skal en gang ha sagt «Det finnes bare en rettferdig skatt – det er den som de andre og ikke en selv betaler».