Markedsuro

Usikkerhet og inflasjonsfrykt

Utviklingen den siste tiden

Allerede ved inngangen av året var inflasjonen i flere deler av verden høyere enn sentralbankenes inflasjonsmål. Dette har vært drevet blant annet av at 1) forbrukernes etterspørsel ble opprettholdt av pandemirelatert statsstøtte 2) lovpålagt nedstengning og restriksjoner for å begrense nærkontakt førte til at forbruk skiftet over fra tjenester til varer og 3) restriksjoner også skapte utfordringer i produksjon og levering av varene. Gitt at disse effektene relateres til korona, er de også ventet å avta i takt med at vi legger korona bak oss, en prosess som fortsatt er pågående i store deler av verden. Men selv i Kina, med sin strenge «zero-covid» politikk, ser man at effektene av smittevernsrestriksjoner er mindre dramatiske på økonomisk aktivitet og har relativt kortvarig effekt sammenlignet med starten på pandemien. Krigen i Ukraina har skapt ytterligere press på inflasjonen, siden Russland og Ukraina er viktige eksportører av energi (spesielt Russland), metaller og jordbruksvarer.  

Selv om krigen i Ukraina fortsatt har, og fortjener, oppmerksomhet, har markedets fokus gradvis flyttet seg over på høye inflasjonstall. Sentralbanken i USA («Fed») er nå tydelig i både ord og handling om at de skal fortsette å stramme inn pengepolitikken for å avverge vedvarende høy inflasjon, og peker på en sterk økonomi og et stramt arbeidsmarked som grunner til at de vil klare å få kontroll på inflasjonen uten å vippe den amerikanske økonomien over i resesjon (såkalt «soft landing»). Svingningene i markedet siden Feds beslutning om å heve renten med 0,5 prosent forrige onsdag peker mot at markedsaktørene foreløpig ikke er overbevist om at de vil lykkes. 

Viktig å tenke på som investor

Som vanlig i perioder med usikkerhet og markedsuro blir investorers langsiktighet utfordret. Planen man har brukt mye tid på å utforme blir kastet til side, og daglig aksjekurser og økonomiske tall tolkes for å forutsi hvilken retning markedet vil ta fremover. Utfordringen er at man ikke vil finne svaret i et datapunkt, en kommentar fra et sentralbankmedlem, eller i aksjemarkedets daglige svingninger, men er noe som først vil vise seg i økonomisk data over tid. I slike perioder er «timing» av markedet en særskilt farlig øvelse. I mellomtiden må man stålsette seg for at svingningene kan fortsette, og når halvparten av daglige bevegelser i aksjemarkedet er negative selv i normale tider, er det følelsesmessig utfordrende å bevare roen i mer krevende tider som disse.  

Den emosjonelle smerten av fallende markeder kan oppleves sterkere i dag, etter en lengre periode hvor vi har blitt vant med unormalt høy avkastning i både rente- og aksjemarkedet. Selv om selskapers inntjening har økt i periode, har markedet og sentimentet også delvis vært støttet av pengepolitiske lettelser, mens vi nå går over i en periode med pengepolitiske innstramminger. Med innstrammingene følger høyere rentenivåer, noe som påvirker kurser på obligasjoner negativt, men også kurser på aksjer går ned ved at den såkalte diskonteringsrenten som brukes for å verdsette selskapers fremtidige kontantstrømmer går opp. På aksjesiden er det vi opplever en såkalt reprising av aksjer, der kursene går ned på tross av at inntjening og inntjeningsforventninger faktisk har gått opp etter 1. kvartals rapporteringssesong.  

Virkemidler og veien fremover

Med det som oppleves som store omveltninger i verdensbildet, og medfølgende korreksjoner i markedene føler enkelte at man som investor bør reagere på hendelser, overskrifter og svingninger og på en eller annen måte «ta grep» om situasjonen.  

For en langsiktig investor mener vi derimot at de fleste hendelser ender opp med å være lite mer enn støy på veien mot det langsiktige investeringsmålet. Selv risikostyringen av det som viser seg å være mer utslagsgivende hendelser bør gjøres før en hendelse inntreffer, ikke som en reaksjon på at det har inntruffet. 

Risikostyring: fordelingen mellom aksjer og andre investeringer 

Det første og viktigste steget for å kontrollere risiko, og for å sørge for at man forblir en langsiktig investor også når det er uro, er å avpasse hvor mye risiko man tar i henhold til hvor mye risiko man tåler å ta i forkant av investeringstidspunktet. Vi kan forenkle det med å si at man må fastsette hvor stor del av porteføljen som investeres i det som svinger mest på kort sikt, men som også skaper mest realavkastning på lang sikt: aksjer. For våre eksisterende klienter fastsettes dette ved en grundig gjennomgang av rådgivningsprosessen sammen med en av våre formuesrådgivere.  

Uten at vi forutså at 2022 skulle arte seg slik som det har gjort så langt, har utgangspunktet med lave renter ført til at vi har vært mer bekymret for at renter vil stige enn det motsatte. Vi har derfor hatt lav rentesensitivitet i klientenes porteføljer, og også hatt lavere kredittrisiko enn normalt på bakgrunn av det vi anså som høy prising av kredittrisiko tilbake i mars 2021. Begge disse beslutningene har vist seg å beskytte mot mye av motvinden som har kommet fra stigende renter og kredittpåslag så langt i år, der rentedelen har falt 3 - 5 prosent relativt til den globale selskapsobligasjonsindeksens fall på 12 prosent (ICE BofA Global Corporate per 09.05.22).  

I tillegg har vi ment at med lave renter øker også sannsynligheten for at aksjer og obligasjoner beveger seg i takt, som har ført til at vi har redusert rentedelen av porteføljer til fordel for alternative strategier. Disse forventer vi i mindre grad drives av bevegelsene i aksje- og obligasjonsmarkedet, og er noe som har fungert godt så langt i år med et fall på kun 0,5 – 2 prosent.  

På aksjesiden har det vært mer krevende å beskytte nedsiden relativt til markedet, og har falt 9 prosent, like mye som den globale aksjeindeksen(MSCI All Country World Index (Net Return) målt i norske kroner, per 09.05.22). Vi observerer at vår diversifiserte aksjesammensetning utviser betraktelig lavere svingninger enn markedet generelt (13 prosent volatilitet versus nesten 18 prosent volatilitet for markedet generelt). Vi fortsetter å fokusere på å opprettholde en aksjeeksponering som er spredt med tanke på geografi og såkalte forvalterstiler, som i sum gir oss en portefølje som er både rimeligere enn markedet generelt og som bør være robust under ulike scenarier som kan utspille seg fremover, inkludert scenariet med en lengre periode med høy inflasjon.  

Posisjoneringen innen renter, alternative strategier og aksjer har fungert godt i en turbulent periode, men desto viktigere, er sammensatt på en måte som vi mener gir et svært godt utgangspunkt for å nå våre klienters langsiktige investeringsmål - også justert for inflasjon.  

Fallende markeder er en ubehagelig, men samtidig naturlig del av en investors hverdag. Det er også en av årsakene til at man over tid får høyere avkastning for å ta risiko sammenlignet med bankinnskudd. En god plan er det beste verktøyet for å tåle de ruglete periodene, slik at man er investert for de kommende oppturene i markedet.