Tre grunner til å investere i fremvoksende økonomier
Går vi 10 år tilbake i tid var imidlertid situasjonen snudd på hodet. USA lå nede etter finanskrisen, mens eurokrisen herjet i Europa. Med Kina i spissen, var fremvoksende økonomier verdens vekstlokomotiv og hadde lagt bak seg et tiår i aksjemarkedet med langt bedre avkastning enn den globale referanseindeksen.
Avkastning preger som kjent narrativ og investeringer i fremvoksende økonomier var populære. Gjengs oppfatning i 2012 var at investeringene over tid ville gi høyere avkastning, selv om du riktignok måtte forvente noe mer volatilitet.
Spol ti år frem til høsten 2022 og vi kan fastslå at det ble volatilt. Avkastningen i fremvoksende økonomier har imidlertid, relativt sett, skuffet.
Med blikket i bakspeilet spør investorer seg nå «Hvorfor investere i fremvoksende økonomier? Det er så risikabelt.» Altså borte er langsiktigheten, igjen står kun usikkerheten.
Men er det ikke nettopp når usikkerheten er som størst at man kan gjøre de beste investeringene?
Særlig oppleves den politiske risikoen i Kina som ubehagelig høy for mange. Men dersom Kina skal vokse frem og utfordre USAs hegemoni er de nødt til å ha en viss form for stabilitet og forutsigbarhet ovenfor handelspartnere. Med enorme utenlandsinvesteringer og gjensidig avhengighet er det lite som indikerer at Kina per i dag ønsker å bryte disse båndene. For kommunistpartiet er en variant av det kapitalistisk system et helt nødvendig verktøy for å øke landets levestandard og makt over tid. La oss derfor se på tre gode grunner til å være investert i fremvoksende økonomier, hvor Kina altså utgjør en drøy fjerdedel av referanseindeksen.
1. Verdens økonomiske- og kulturelle sentrum flyttes østover.
Kina har i flere år vært verdens vekstlokomotiv og er i dag verdens nest største økonomi. Flere forventer at Kina i løpet av noen år vil gå forbi USA og bli verdens største økonomi. Det kinesiske aksjemarkedet er allerede verdens nest største målt i markedsverdi. Fra et investeringsperspektiv er det med andre ord et så stort marked at det er umulig å ignorere.
Data fra IMF* viser at 85 prosent av verdens befolkning bor i fremvoksende økonomier. Allerede utgjør de 50 prosent av global BNP. Dette er andeler som vil øke ytterligere. Samtidig vil innbyggernes forbruk i disse landene nærme seg vårt forbruk. Allerede i dag finnes for eksempel fire av fem mobiltelefoner i fremvoksende økonomier og Apple hadde i forrige kvartal en femtedel av inntektene sine i Kina.
Samtidig som det kinesiske aksjemarkedet er stort er det også underanalysert. Det åpner for gode investeringsmuligheter for investorer med en «bottom-up» tilnærming, altså det er mulig å investere i gode selskaper uten at det nødvendigvis skyldes en tiltro til landets politiske system.
2. Verdsettelse. Fremvoksende økonomier er «billig», relativt sett.
Som investor kommer du aldri utenom prisen du må betale. Verdsettelsen betyr som kjent lite for avkastningen på kort sikt, men på lengre sikt så er det en sterk sammenheng mellom hvor mye du betaler og hvilken avkastning du får.
Aksjer i fremvoksende økonomier kan i dag kjøpes med en betydelig rabatt relativt til både utviklede økonomier og egen verdsettelse historisk sett. En viss rabatt for høyere politiske risiko er det naturlig å forvente, men rabatten målt mot amerikanske aksjer har lenge ligget på et historisk høyt nivå.
3. Diversifisering. Ikke legg alle eggene i samme kurv.
Det siste og kanskje sterkeste argumentet for å investere i fremvoksende økonomier er diversifiseringseffekten det gir.
En global aksjeportefølje skal over tid gi eksponering mot verdens verdiskapning. Historien viser imidlertid at vi verken vet når eller hvor denne verdiskapningen faktisk realiseres.
Fremvoksende økonomier har nå lagt bak seg et tiår med relativt sett svak avkastning. Men både USA og Europa har også hatt tilsvarende tiårsperioder med svak avkastning. For deretter å gå inn i perioder med meget høy avkastning.
Samtidig har næringslivet alltid vært i endring. I dag er de største selskapene stort sett amerikanske. Men de selskapene som er størst i dag, vil ikke nødvendigvis være de største om 10 eller 20 år. Verden endres, og det vil stadig være utskiftninger på toppen. Siden finanskrisen har USA økt sin vekt i MSCI sin globale indeks fra 44 til 62 prosent. Klarer USA å forsvare den posisjonen over tid? Kanskje, men er hvorvidt det fornuftig å legge ALLE eggene i den kurven eller om de bør fordeles er et annet spørsmål.
Til sammenligning, i 1990 utgjorde japanske selskaper om lag 50 prosent av global indeks. 13 av verdens 20 mest verdifulle selskaper var japanske. I dag har Japans andel falt til snaue seks prosent og Japans mest verdifulle selskap, Toyota, finner vi først nede på 38. plass over verdens mest verdifulle selskap.
Slik fungerer aksjemarkedet. Avkastningen kommer stykkevis og delt, pengene flyttes fra utålmodige til tålmodige investorer. Da tar du unødvendig stor risiko om du ikke har en hensiktsmessig diversifisering.
*World Economic Outlook 2019
