Høyesterett: Skjeggkre gir ikke grunnlag for prisavslag

- Det er utbetalt enorme summer fra forsikringsselskapene. Boligselgere som ikke har vært forsikret har måttet betale for verditap de ikke har hatt noe skyld i, siden de i mange tilfeller ikke har vært klar over at boligen var invadert av skjeggkre, sier Elisabeth Danielsen Bogen, advokat og teamleder for spesialskade i Claims Link.

Kjøperne har forståelig nok vært engstelige. Skjeggkre er ekle, men faktisk helt ufarlige. - De er ikke farlige, verken for mennesker eller bygningsmassen. Og kanskje aller viktigst: Skjeggkre er ikke udødelige – krypene bukker under for giftig åte, som både er ufarlige for mennesker og godkjent av Miljødirektoratet, sier Bogen.

- Resultatene fra sanering har nå virket såpass lenge, at Høyesterett slo fast at skjeggkre ikke er en mangel, fordi de lar seg fjerne. Da får boligen naturlig nok ikke et varig verditap, fortsetter hun.

Avgjørelsen viser at det nå finnes saneringsmetoder som gjør at skjeggkre rettslig sett må likestilles med andre forhold som det er mulig å utbedre. I tillegg er ikke lenger skjeggkre så uvanlig, og den markedsmessige konsekvensen er derfor ikke like stor som tidligere.

Bogen understreker at det fortsatt er viktig at selger opplyser om funn av skjeggkre for å unngå reklamasjon og mulig mangelansvar også i framtiden. Eiendomsmeglerne må fortsatt sørge for god veiledning til selger knyttet til opplysningsplikten for å begrense risikoen for å få en reklamasjon fra kjøper.

Endelig bekreftelse

Det var advokat Arne Meidell i Claims Link som kjørte saken i Høyesterett på vegne av selger.

- Endelig fikk vi bekreftelse på det selgersiden i våre saker hele tiden har anført, sier Meidell.

- Resultatet var selvsagt en glede for selgerne – som måtte vente hele 3½ år fra første reklamasjon på skjeggkre til endelig avgjørelse fra Høyesterett. Forhåpentligvis har vi nå fått et endelig punktum for skjeggkre-saker.

Høyesterett

Bakgrunnen for saken er at kjøper oppdaget skjeggkre i boligen. Høyesterett legger imidlertid til grunn at selger hadde rettet mangelen ved å utrydde skjeggkrebestanden, og det var dermed ikke grunnlag for prisavslag i tillegg.

Kjøper hadde med andre ord ikke godtgjort noe verditap/restlyte etter vellykket sanering, og Høyesterett viser også til utviklingen i underrettspraksis som viser at skjeggkre i alminnelighet ikke medfører noe verdireduksjon. Vurderingen av et eventuelt restlyte må gjøres på domstidspunktet, ikke ved overtakelse. Kjøper fikk heller ingen erstatning for den midlertidige bruksulempen de hadde frem til boligen ble fri for skjeggkre. Høyesterett konkluderte med at rettingen hadde skjedd innenfor rimelig tid og ikke var til urimelig ulempe for dem.

- Dette er første gang Høyesterett har vurdert betydningen av skjeggkre, det er derfor en prinsipiell viktig avgjørelse for oss, sier Bogen. - Vi har parallelt med denne saken hatt en annen sak vedrørende skjeggkre inne til vurdering av Høyesterett. Her ble selger og forsikringsselskap frifunnet i lagmannsretten, og kjøper anket til Høyesterett.

Høyesterett har i etterkant av dommen i den første saken, besluttet at denne ikke slipper inn til behandling og vi kan dermed konstatere at dette nå er avgjort en gang for alle: Skjeggkre bør ikke lenger være en konfliktdrivende faktor i avhendingssakene.