Mars 2023 - Porteføljekommentar

Om aksjer

(Norge: -3,2 prosent MSCI World: 4,4 prosent MSCI EM: 4,3 prosent MSCI China All: 3,8 prosent)

Ved inngangen på måneden var det store spørsmålet om den amerikanske sentralbanken («Fed») kom til å sette opp styringsrenten med 0,25 eller 0,5 prosentpoeng. Søkelyset vendte raskt over på stabiliteten i det globale banksystemet, etter at tre amerikanske regionale banker ble satt under administrasjon. Uroen førte også til at den sveitsiske storbanken Credit Suisse måtte akseptere å bli kjøpt av sin sveitsiske konkurrent UBS. Myndighetene kom raskt og kraftfullt på banen for å avverge smitte over på banksystemet, som i tillegg er strengere regulert og bedre kapitalisert, sammenlignet med før finanskrisen i 2008. Uroen roet seg mot slutten av måneden, og de fleste aksjemarkeder endte med positiv avkastning.  
I norske kroner steg MSCI World 4,4 prosent, drevet av amerikanske aksjer som steg 4,9 prosent, mens Europa steg 3,4 prosent. Kronesvekkelsen pyntet på talene i mars, målt i lokal valuta var avkastningen henholdsvis 2,5 prosent, 3,5 prosent, og -0,3 prosent. Oslo Børs fondsindeks var ned 3,2 prosent, drevet av fall i finans og energi (Oslo Børs Energiindeks var ned 7,2 prosent og tungvekteren DNB falt 9,8 prosent).  

Gitt uroen rundt banksystemet og medfølgende bekymring om økonomisk aktivitet, bidro finans og energi også negativt til MSCI World sin avkastning (-8,4 og -2,2 prosent avkastning respektivt målt i lokal valuta). Dette ble balansert ut av IT og Telekom som bidro positivt (9,8 og 8,6 prosent avkastning respektivt målt i lokal valuta), i stor grad takket være de store amerikanske tek-selskapene. Sistnevnte bidro også til at store selskaper slo små selskaper med stor margin i USA (med nesten 9 prosent) og i MSCI World (med 6,5 prosent), men også i Europa og i Norge slo store selskaper små.  

Fremvoksende markeder steg 4,3 prosent målt i norske kroner, og også her bidro valutabevegelser positivt (målt i lokal valuta var MSCI EM opp 2,2 prosent). Markedets fokus på banksystemet i Vesten gjenspeiles i at finanssektoren i EM indeksen bare var ned 0,7 prosent. Kina steg 3,8 prosent (2,1 prosent målt i lokal valuta), drevet også her av store tek-selskaper (store selskaper slo små med en margin på 4,2 prosentpoeng). Økonomisk data viser tegn til at gjenåpningen fortsetter i Kina.  

Gitt at store selskaper overpresterte i mars, gjorde de fleste av våre foretrukne aksjeforvaltere det dårligere enn sine respektive indekser (de er typisk undervektet de største selskapene relativt til indeksvekting), spesielt de som var undervektet store tek-selskaper (Bin Yuan: 5,1 prosent bak) og/eller overvektet finans (J O Hambro og Schroders: 4,0 og 3,9 prosent bak respektivt). Jennison og Holberg leverte høyere avkastning enn sine indekser (4,8 og 1,6 prosent respektivt), gitt høyere eksponering mot det som gikk bra (tek og konsum) og mindre eksponering mot det som gikk dårlig (finans og energi).  

Om renter

(Global «IG» kreditt: 2,0 prosent Global «HY» kreditt: 0,6 prosent)  

I mars førte bankuroen til at kredittpåslag steg. På det høyeste var kredittpåslaget opp 0,35 prosentpoeng for «IG» og 1,03 prosentpoeng for «HY». I takt med at situasjonen roet seg, gikk påslaget ned og endte opp bare 0,18 prosentpoeng for «IG» og 0,47 prosentpoeng for «HY». Bankuroen gjorde at markedet revurderer sine syn på fremtidig økonomisk aktivitet, inflasjon og styringsrenter (ECB, BOE og Fed satte alle opp styringsrentene i mars – se markedskommentaren for mer info), samt at investorer søkte «en trygg havn» (statsobligasjoner). Begge deler bidro til at renter falt (som er positivt for kurser på obligasjoner), spesielt for obligasjoner med fastrentelån, lang løpetid og lav kredittrisiko.  

Rentedelen av våre anbefalte porteføljer består generelt sett av lån med kortere løpetid og middels kredittrisiko, samt en kombinasjon av lån med fast- og flytende rente. Dermed fikk rentedelen den negative effekten av høyere kredittpåslag, men i mindre grad den positive effekten av fallende renter.  

Dette påvirket spesielt rentefondene med eksponering mot banksektoren og/eller med lav durasjon (TwentyFour, BlueBay IG ARB og Alfred Berg Nordic IG var ned 2,8 prosent, 1,4 prosent og 0,6 prosent respektivt). Derimot bidro JP Morgan Global Government, et statsrentefond som brukes for klienter med lavere aksjeandel, med 2,5 prosent avkastning i mars. 
Våre klienters rentedel har en årlig brutto effektiv rente på rundt 5-8 prosent (avhengig av sammensetning).  

Om alternative strategier  

Bidraget fra alternative strategier, i stedet for en høyere allokering mot renter, var relativt nøytralt i mars. Det gjenspeiler mer de negative driverne av rentedelen i porteføljene (som diskutert over), enn at alternative strategier utmerket seg i det som generelt sett var en vanskelig måned for aktiv forvaltning (store tek-selskaper kombinert med lange fastrentepapirer var månedens vinnere). GMO klarte seg best med -0,4 prosent avkastning.  

Om valutaeffekt

(MSCI ACWI i NOK versus MSCI ACWI i lokal valuta: 1,9 prosent)

I mars svekket kronen seg mot de fleste relevante valutaer, som ga et positivt valutabidrag fra åpne globale aksjefond.

Om overordnet posisjonering

Vår strategiske posisjonering var negativ i mars. Sammensetningen av renter og alternative strategier bidro negativt gitt våre lave rentesensitivitet og høyere kredittrisiko. På aksjesiden var undervekten mot amerikanske aksjer til fordel for fremvoksende markeder og Kina noe negativ, men gitt driverne av avkastning i aksjemarkedet hang aksjefondene stort sett etter markedet i mars. Verdsettelsesnivåer for vår posisjonering innen både renter og aksjer viser til gode utsikter for å skape god langsiktig avkastning fremover, uten å være avhengig av at et spesifikt scenario inntreffer.

Våre vurderinger fremover

• Våre klienters rentedel ligger an til å bidra med årlig brutto effektiv rente på rundt 5-8 prosent (avhengig av sammensetning) de neste årene. Etter god utvikling i rentemarkedet siden vi økte kredittrisiko i oktober 2022, gjør vi en gjennomgang av markedet for å se om det er muligheter for å øke kredittkvaliteten i porteføljen uten å redusere brutto effektiv avkastning betraktelig.
• Samtlige aksjemarkeder ble rimeligere i 2022. På tross av det som oppleves som en usikker periode for investering i aksjer er flere markeder og gode selskaper priset på det vi mener vil vise seg å være attraktive nivåer for langsiktig verdiskapning.