November 2021 - Markedskommentar

Europa er inne i en ny smittebølge der enkelte land igjen innfører strenge restriksjoner. Omikron-mutasjonen skaper usikkerhet og førte til et bredt globalt fall i risikable aktiva og råvarepriser mot slutten av måneden. Sentralbankene balanserer inflasjonspress mot arbeidsledighet. Kronen snur ned etter høstrally, mens lange renter faller.

Økt smitte og ny mutasjon skaper bekymring

Et snaut halvår etter at deltavarianten av coronaviruset begynte å bli den dominerende mutasjonen, forventes det nå at omikron-mutasjonen kan overta. Foreløpige data indikerer at omikron er betydelig mer smittsomt, men at sykdomsforløpet ikke nødvendigvis er verre. Inntil videre har mange land gått for en føre var-taktikk, blant annet med innreisebegrensninger, økt testing på grensene og foreløpig «milde» mobilitetsrestriksjoner. WHO og Moderna forventer at vaksinene må justeres for å øke effektiviteten mot videre spredning av omikron. Finansmarkedene reagerte på nyheten med en typisk «risk-off»-reaksjon: bredt fall i aksjer, økt kredittpåslag, lavere lange renter, korreksjon i oljeprisen og svakere norsk krone.

Balansekunst fra sentralbankene

Sjefen for den amerikanske sentralbanken, Jerome Powell, har i sin siste høring for kongressen signalisert at støttekjøpene av verdipapirer antageligvis vil trappes ned hurtigere enn tidligere kommunisert. I tillegg åpner han døren på gløtt for en renteheving i løpet av første halvår 2022 for å kunne håndtere inflasjonspress og nå en potensiell forlengelse av flaskehalsene i verdikjedene ettersom mange land innfører strengere restriksjoner. Foreløpig ser det ut til at Fed vil annonsere økt nedtrapping av støttekjøpene på møtet i midten av desember. Opprinnelig har planen vært å redusere støttekjøpene tilsvarende 15. mrd USD hver måned over 8 måneder, men det kan se ut som disse beløpene kan doble seg, og programmet er ferdig i mars 2022. Hyppigere nedtrapping indikerer et skift i tonen der sentralbanken synes det er viktigere å holde inflasjonen under kontroll, og at ikke «alt» handler om å nå målet om «maximum employment» (full sysselsetting). Jokeren er igjen omikron og hvorvidt det vil bli nødvendig med restriksjoner som kan hemme økonomisk vekst og sysselsetting i allerede utsatte sektorer.

Det viktigste tallet for det amerikanske arbeidsmarkedet er de såkalte «non-farm payrolls», ansatte utenfor landbruket (brukes for å unngå effekten av sesongvariasjoner). Wall Street forventet at det skulle legges til 550.000 nye jobber i november, men fasiten ble skuffende 210.000 nye jobber. Veien mot full sysselsetting er dermed lenger, men likevel var det lyspunkter. Antallet nye jobber tilgjengelig økte litt, og deltagerraten i arbeidsmarkedet steg til høyeste nivå siden pandemien startet (61,8 prosent). Det er foreløpig ikke tegn til betydelig lønnsvekst, med 0,3 prosent vekst i timelønnen for november vs. snittet på 0,5 prosent for de siste 7 månedene.

Prisveksten i eurosonen har skutt i været de siste månedene. Den europeiske sentralbanken, ECB, betegner den nåværende inflasjonen som midlertidig, drevet av flaskehalser på tilbudssiden og unormalt høye energipriser. Signalene fra ECB er at de fortsatt vil sitte stille og se an utviklingen, men åpner døren for å trappe ned verdipapirkjøpene dersom inflasjonen viser tegn til å vedvare.

Aksjemarkedene

Nyhetene om omikron markerte et tydelig stemningsskifte i aksjemarkedene. Etter en god start på måneden endte verdensindeksen ned 2,4 prosent målt i lokal valuta. USA var sterkeste marked, løftet opp av IT-sektoren (eneste sektor som endte i pluss), samtidig som europeiske aksjer var den svakeste region, trukket ned av høy eksponering til finans og energi (svakeste sektorer).

Prisen på olje korrigerte kraftig ned etter omikron-utbruddet ble kjent. Fatprisen falt over 16 prosent siste uken i november og avsluttet måneden med en pris på USD 66 /fatet, laveste nivå siden august. Reprisingen i markedet gav røde tall for oljerelaterte aksjer, etter flere måneder med kraftig oppgang.

Innreiserestriksjoner, økt smitte og usikkerhet knyttet til spredningen av omikron-mutasjonen sendte flyaksjer ned i slutten av november. Antallet daglige kommersielle flyvninger er i 2021 betydelig høyere enn fjoråret, men ligger fortsatt et godt stykke bak et normalår ala 2019. Flyselskapene melder om lavere bookinger fremover, men håpet er at det kan være kortvarig. Reiseaktiviteten er for tiden tett knyttet til mobilitetsanbefalinger fra myndigheter verden rundt. Håndteringen av innreiserestriksjoner varierer, Japan har eksempelvis midlertidig stanset innreise for utlendinger, mens USA foreløpig har negativt testresultat som kriterium.

Kronerallyet som har pågått siden sommeren reversert på kort tid

Den norske kronen har styrket seg kraftig siden sommeren, og i perioder var det ingen andre valutaer som styrket seg tilsvarende mye mot en handelsvektet valutakurv. Kronens samvariasjon med oljeprisen er ikke konstant, men periodevis er den høy, slik den har vært siden august. Andre effekter som har gitt kronen drahjelp har vært nettokjøp av kroner fra oljeselskapene til å betale skatt, og et generelt positivt risikosentiment (kronen har en tendens til å gjøre det godt i perioder med generell oppgang i markedene). I november har den imidlertid fungert utmerket som en støtdemper for investorer med investeringer denominert i dollar og euro, slik den har en tendens til å gjøre i perioder med stress i markedene.

Rentemarkedene

Høye inflasjonstall og en mer aggressiv amerikansk sentralbank førte i første del av måneden til stigende lange renter. Dette reverserte seg da omikron-nyhetene spredte seg og både lange og korte renter falt. Fallet skyldes hovedsakelig usikkerhet knyttet til økonomisk vekst, og markedets forventning til renteøkninger er skjøvet lenger frem i tid. Kredittpåslaget for høyrenteobligasjoner (den renten et selskap må betale utover risikofri rente for å låne penger i obligasjonsmarkedet) som har vært på svært lave nivåer, steg med litt over 70 basispunkter i november og reflekterte usikkerheten i markedet.

På indeksnivå har samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner fått drahjelp av lavere lange renter (Bloomberg Barclays Global Aggregate) og steg med 0,8 prosent i måneden (indeksen har høy rentesensitivitet). Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, falt med 1,5 prosent og gav med det opp en stor del av årets avkastning.

Norge
NorskEnglish
Norge
NorskEnglish