Mars 2023

Markedskommentar: "Uro i banksektoren førte til svingninger i aksje- og rentemarkedet"

Uro i banksektoren 

Den største bekymringen ved inngangen av mars var hvorvidt Fed kom til å øke styringsrenten med 25 eller 50 basispunkter. Bekymringene skulle imidlertid ta en annen retning. Fredag 10. mars ble den amerikanske regionalbanken Silicon Valley Bank (SVB) satt under administrasjon av amerikanske myndigheter. Nyheten kom som et lyn fra klar himmel. Bankanalytikerne hadde kjøpsanbefaling på aksjen og kredittratingselskapene hadde en forholdsvis høy kredittrating og vi, som mange andre, undres hvordan disse profesjonelle aktørene ikke har klart å se faresignalene som har ligget og ulmet. Ironien i det hele var tweeten, som SVB la ut bare fire dager før banken ble satt under administrasjon, der de feiret det å ha blitt kåret av Forbes til America's Best Banks femte år på rad. SVB var den 16. største amerikanske banken, men hadde en konsentrert kundegruppe mot oppstartsselskaper innen teknologi, life science og helsesektoren, altså sektorer som har blomstret under pandemien. Nullrenten bidro til stor vekst i disse sektorene, noe som gjorde at SVB økte innskuddene kraftig over noen få år. 

Den korte versjonen av hvorfor SVB kollapset er at banken har hatt en svak risikostyring. Blant annet har de over flere måneder vært uten chief of risk officer. I tillegg, var det svært bekymringsfullt at de ikke sikret renteeksponeringen tilstrekkelig - noe som førte til tap når rentene økte. Lettere forklart, de har spekulert i at rentene ikke skulle gå så fort opp. Den litt lengere versjonen er at innskuddene i SVB ble plassert i statsrentepapirer med lang durasjon/løpetid uten å tilstrekkelig sikre renterisikoen. Ved inngangen av året hadde banken 175 milliarder dollar i innskudd. Når stadig flere kunder hadde behov for innskuddene sine måtte SVB realisere tap på egne renteplasseringer - både på omløpsporteføljen og hold til forfall porteføljen. Som et mottiltak prøvde SVB å hente penger i markedet, men de mislyktes. Bankkundene fryktet nå for innskuddene sine. Torsdag den 9. mars var uttaket på 42 milliarder dollar, som utgjorde nesten 25 prosent av de totale innskuddene ved inngangen av året. En slik situasjon blir omtalt som «bank run». Dagen etter satte amerikanske myndigheter SVB under administrasjon, for å unngå at uroen skulle spre seg til andre banker. Dette var første gang siden finanskrisen at dette har skjedd med en amerikansk bank. 

Kun to dager etter at SVB ble satt under administrasjon skjedde det samme med en annen regional amerikansk bank – Signature bank. Signature bank var på samme måte en nisje-bank, slik som SVB, hvor kundegruppen var konsentrert innen teknologi og krypto. Signature bank led den sammen skjebnen som SVB da banken også ble utsatt for bank run. 

Den amerikanske sentralbanken (Fed) var raskt ute for å prøve å berolige markedet da de garanterte for alle innskudd, selv innskudd utover de garanterte 250.000 USD gjennom bankenes sikringsfond. Markedet derimot var bekymret for smitteeffekter i banksektoren og om dette kunne være starten på en ny bankkrise. Det er viktig å merke seg at det er ulike reguleringer i USA for små- og mellomstore banker og store banker, noe som betyr at det er lavere sannsynlighet for at dette kan skje med større og mer samfunnskritiske banker i USA. 

Smitteeffekter over i europeiske banker

Uken etter var det en ny bank som skulle få oppmerksomhet. Denne gangen den nest største banken i Sveits, Credit Suisse. Credit Suisse har opp igjennom årene vært gjennom flere skandaler og var midt i en restruktureringsplan. Den negative nyhetsstormen kunne ikke komme på noe verre tidspunkt for den sveitsiske banken. Den sveitsiske sentralbanken ga en livline til Credit Suisse på 50 milliarder sveitserfranc, tilsvarende om lag 580 milliarder norske kroner, for å prøve å opprettholde likviditeten i banken. Banken stod imidlertid ikke til å redde, og nok en bank ble utsatt for kundeflukt. Noen dager senere tilrettela sveitsiske myndigheter for at UBS kunne kjøpe Credit Suisse.

Etter kollapsen av Credit Suisse ble det en nyhetsstorm om at sveitsiske myndigheter nedskrev AT1-obligasjonene, en form for gjeld, ned til null. Under visse betingelser kan AT1-obligasjoner skrives ned til null, men det kontroversielle her er at obligasjonseierne tapte alle pengene, mens deler av aksjonærverdiene ble reddet (riktignok kun brøkdeler). I pyramiden til venstre (bildet under) viser et typisk kapitalhierarki for finansinstitusjoner. Jo, høyere man er i kapitalhierarkiet jo høyere risiko for å tape innskutt kapital, her er det aksjekapitalen som har høyest risiko. Det sveitsiske myndigheter gjorde var å betale aksjeeierne før AT1-obligasjonseierne. Dette er illustrert i pyramiden under. 

Dette skapte uro i markedet, spesielt for AT1-obligasjoner. European Banking Authority og Bank of England var raskt ute for å berolige markedet og kommuniserte at kapitalhierarkiet fortsatt gjelder, altså at AT1-obligasjonseiere har fortrinnsrett over aksjonærene. Reaksjonen fra Christine Lagarde, presidenten for den europeiske sentralbanken, gikk enda lenger og sa “Switzerland does not set standards in Europe”.

Økte styringsrenter 

Amerikanske sentralbanken 

Gitt hendelsene i banksektoren var markedsaktørene usikre på hva Fed kom til å gjøre ved rentemøte i mars. En av de viktigste oppgavene til den amerikanske sentralbanken er å bevare finansiell stabilitet og flere stiller spørsmål om hvor mye mer bankene kan tåle gitt dagens situasjon. Utrykket «Federal Reserve raises interest rates until something breaks” fikk markedet til å redusere forventningene til fremtidige rentehevninger. 

Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt og sysselsettingsveksten sterk. I februar økte sysselsetningen med 311.000 nye jobber, dette var over forventingen. Inflasjonstallene for februar var noe lavere enn januar-tallene, men inflasjonspresset er fortsatt høyt og langt over inflasjonsmålet på 2 prosent.

Fed stod derfor ovenfor et dilemma i mars hvor de måtte avveie finansiell stabilitet mot høy inflasjon. Fed endte med å heve renten med 25 basispunkter, noe lavere enn markedet forventet ved inngangen av mars.

Europeiske sentralbanken (ESB)

Inflasjonen i Eurosonen har kommet noe ned fra toppen i oktober, da var inflasjonen på 10,6 prosent. Februar-tallene som kom nå i mars viste at inflasjonen var på 8,5 prosent, fortsatt langt unna inflasjonsmålet. ESB-sjef Christine Lagarde valgte å heve rentene med en dobbel rentehevning for tredje gang på rad. Styringsrenten er nå oppe på 3,5 prosent.

Norges Bank 

Norges Bank sliter også med å få ned inflasjonen, inflasjonstallene for februar var på 6,3 prosent. I tillegg til inflasjonspress og stramt arbeidsmarked, er svekkelsen av den norske kronen en bekymring. Dette kan føre til flere rentehevninger enn først antatt. Sentralbanken satte opp renten med 25 basispunkter og styringsrenten er nå på 3 prosent. Sentralbanken forventer også å heve renten i mai og juni, og kanskje også i september.  

Aksjemarkedene

Fall i banksektoren

Banksektoren har naturligvis falt en del i løpet av måneden, og verst har det vært for de regionale bankene i USA som er ned 35,4 prosent. Det er usikkert hvordan markedet vil utspille seg fremover, men til de bankene nevnt over, så har de alle et fellestrekk med dårlig risikostyring, noe som ikke trenger å bety at det er ett strukturelt problem i banksektoren som helhet. Til tross for store svingninger i aksjemarkedet i mars endte faktisk samtlige indekser med unntak av Oslo Børs opp, se grafen under. 

Fremvoksende markeder

Kinas industrisektor fortsatte å ekspandere i mars, PMI tallene for mars (51,9) var noe høyere enn forventningen (51,5), men igjen noe lavere enn PMI tallene for februar (52,6). Dette indikerer at veksten i Kina øker. Mens de fleste vestlige land har problemer med å få kontroll over inflasjonspresset, bestemte People’s Bank of China, sentralbanken i Kina, å redusere kravet bankene må holde av likvide midler. Dette fører til at bankene i Kina kan nå øke sine utlån med hele 72 milliarder dollar, og effekten vil være aktivitets- og inflasjonsdrivende. Dette ble bestemt en uke etter at SVB gikk over ende. For vesten kan dette fremstå som risikabelt fra Kina sin side, da vesten selv har slitt med høy inflasjonspress over lengre tid, og nå uroen i banksektoren. 

Renter

Det har vært store svingninger i rentemarkedet etter stresset i banksektoren. Det var papirer med kort løpetid som ble utsatt for store svingninger, ved inngangen av måneden hadde toårig amerikansk statsgjeld en rente på 4,89 prosent, men i løpet av én uke økte renten til 5,05 prosent før den falt helt ned til 3,93 prosent. Rentekurven er betydelig invertert, korte renter er høyere enn lange renter, og rentekurven har vært invertert siden juni 2022. En invertert rentekurve blir ofte omtalt som en ledende indikator for resesjon da markedet forventer rentekutt i fremtiden. Markedet spår rentekutt allerede ved slutten av året.  

Kredittspreadene gikk ut som følge av stresset i banksektoren. Kredittspreadene var nede på 397 basispunkter før stresset i banksektoren og gikk ut til 522 basispunkter. Ved månedsslutt har spreadene kommet noe ned, og for obligasjoner med høyere kredittrisiko motvirket rentefallet utgangen i kredittspreader slik at den globale indeksen endte i positivt territorium.