Mai 2023Markedskommentar: "Blir Kina global vekstmotor i 2023?"
Kronefallet preger norsk økonomi og legger press på Norges Bank
Norges Bank hevet renten med 0,25 prosentpoeng til 3,25 prosent. Sentralbanken forventer å heve renten nye 0,25 prosentpoeng på det kommende rentemøtet i juni. Det er flere årsaker til det ventes ytterligere renteøkninger: 1) Inflasjon er fortsatt langt over inflasjonsmålet. 2) Stadig svakere kronekurs gjør importerte varer dyrere og bidrar dermed til å øke inflasjonspresset. 3) LO og NHO ble enige om en ramme for lønnsveksten på 5,2 prosent. Samtidig er arbeidsmarkedet stramt med kun 1,7 prosent registrerte ledige i mai.
BNP faller i Tyskland samtidig som inflasjonen er høy
ECB trappet ned tempoet i rentehevningene og økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,75 prosent tidlig i mai. I løpet av den siste måneden har tolvmånedersveksten i inflasjonen avtatt fra 7,0 til 6,1 prosent. Inflasjonen ligger imidlertid langt over inflasjonsmålet på 2 prosent og det underliggende prispresset er høyt. Signalene fra økonomien er blandet. PMI-undersøkelsene indikerer høy vekst i tjenestenæringen, men svakere utvikling i industrien. Arbeidsledigheten er 6,5 prosent og den laveste i Eurosonens historie. Men samtidig har den tyske økonomien nå gått inn i en såkalt teknisk resesjon med to påfølgende kvartaler med negativ BNP-vekst. Bedringen i den tyske IFO-indeksen kan imidlertid indikere at det ikke blir en dyp resesjon. Sentralbanksjef Lagarde var nokså vag når hun beskrev renteutsiktene i forrige rentemøte og påpekte at rentene vil settes i lys av innkommende data.
14 måneder på rad hvor arbeidsmarkedstallene slår økonomenes forventninger i USA
Som ventet økte den amerikanske sentralbanken (Fed) renten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 5,0-5,25 prosent tidlig i mai. Veksten i amerikansk økonomi er fortsatt robust. De reviderte BNP-tallene viser en annualisert vekst på 1,3 prosent i første kvartal. ISM industri og tjenestenæring ligger på hhv. 46,9 og 50,3. Arbeidsmarkedet er fortsatt meget stramt. Arbeidsledigheten er 3,7 prosent, nær de laveste nivåene de siste femti år. Samtidig er sysselsettingsveksten forbausende sterk. Hittil i år har sysselsettingen vokst med 1,6 millioner arbeidsplasser, hvorav 339.000 kom i mai. Sysselsettingstallene har dermed slått økonomenes forventninger 14(!) måneder på rad. Og den ventede resesjonen i amerikansk økonomi lar vente på seg. Den årlige inflasjonstakten gikk fra 5,0 til 4,9 prosent i mai. Det betyr at realrenten er positiv og Feds egne prognoser indikerer nå at rentetoppen er nådd i denne omgang. Markedet priser i skrivende stund inn om lag 25 prosent sannsynlighet for renteøkning og 75 prosent sannsynlighet for at Fed holder renten uendret ved kommende juni-møtet.
Kina ventes å stå for 1/3 av global BNP-vekst i 2023
Kinesisk økonomi er den store vekstdriveren globalt. IMFs siste prognoser anslår at Kina vil stå for om lag 35 prosent av global BNP-vekst i 2023. Legger vi til India, er det ventet at verdens to mest folkerike nasjoner vil stå for om lag halvparten av global vekst. Samtidig som veksttakten bremser i vestlige økonomier er det derfor knyttet store forventninger til at kinesisk etterspørsel vil skyte fart etter tre år med Covid-nedstengning. Disse forventningene bidro sterkt til oppgangen i kinesiske aksjer mot slutten av fjoråret. Oppgangen i aksjemarkedet har imidlertid mistet momentum og det kinesiske aksjemarkedet har hengt betydelig etter verdensindeksen de siste månedene. Enkelte har pekt på at den ventede etterspørselsboomen etter covid-gjenåpningen har vært svakere enn ventet. Det er imidlertid for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner. Også her i Vesten erfarte vi at det etter nedstengningen var «sand i maskineriet» i deler av økonomien. Etter tre år med nedstengning vil det naturligvis også være friksjon i deler av økonomien når man gjenåpner. Etter den umiddelbare stimulansen som gjenåpningen gav, forventer vi at det også de kommende kvartalene vil se andre-runde-effekter som løfter den økonomiske veksten.
De økonomiske dataene viser også at veksten tiltar. BNP-veksten har økt fra 2,9 prosent i 4. kvartal til 4,5 prosent i 1. kvartal. Tolvmånedersveksten i industriproduksjonen er opp fra 3,9 til 5,6 prosent i april. PMI-undersøkelsene for industrien og tjenestenæringen ligger på hhv. 48,8 og 54,5. Detaljhandelen har steget 18,4 prosent siste tolv måneder.
Videre har ikke Kina hatt de samme stimulansetiltakene og høye etterspørselen som vi opplevde i Vesten under pandemien. Derfor har konjunkturforløpet vært avvikende fra det vi opplevde her hjemme og inflasjonen er på lave 0,1 prosent siste 12 måneder. Det har gitt kinesiske myndigheter rom til å komme med en rekke tiltak for å øke innenlandsk etterspørsel i forbindelse med gjenåpningen. Etterspørselsstimulansen dreier seg fra helt konkrete tiltak som støtte til bilkjøp til mer generelle lettelser i pengepolitikken. Både renten og bankenes reservekrav har blitt kuttet for å stimulere økonomien.
Aksjemarkedene
Kronefall skaper medvind for globale fond
Verdensindeksen endte marginalt ned, minus 0,3 prosent i mai, målt i lokal valuta. Amerikanske aksjer var så vidt i pluss, mens Oslo Børs og Europa endte ned hhv. 2,0 og 3,0 prosent. En stadig svakere krone fører allikevel til at globale fond hadde en betydelig medvind for alle som ikke valutasikrer fondene sine. Målt i norske kroner var verdensindeksen opp hele 3,1 prosent i mai.
Etter bankuroen tilbake i mars, så har aksjemarkedet i hovedsak beveget seg sideveis. I mai så skapte debatten om gjeldstaket i USA store overskrifter og den del uro, men i motsetning til 2011 så ga det relativt beskjedne utslag i aksjemarkedet denne gang.
Gjeldstaket ble innført i 1917 og er en lovfestet grense for den totale gjelden som den amerikanske stat kan pådra seg. Siden innføringen har gjeldstaket blitt hevet over 100 ganger. Noe som må sies å være uproblematisk, all den tid et nominelt gjeldstak ikke gir særlig mening. Det siste tiåret har imidlertid republikanerne stadig brukt dette som en politisk brekkstang for å få gjennom ønsket politikk i opposisjon, noe som har skapt uro og bekymring i finansmarkedet. Partene kom imidlertid også denne gangen til enighet, og tidlig i juni ble gjeldstaket hevet noe som skapte en viss lettelse igjen i markedet.
Ellers så er verdsettelsen av de globale aksjemarkedene fortsatt fragmentert. Det amerikanske markedet er høyt priset, historisk sett. Mens fremvoksende økonomier, Europa og ikke minst Oslo Børs fremstår som moderat priset. Verdsettelse har liten predikasjonskraft på kort sikt. På lengre sikt har det imidlertid gitt en pekepinn på hvilken avkastning du kan forvente i aksjemarkedet over tid. Som en tommelfingerregel så synes vi at en tredjedel investert i USA, en tredjedel i fremvoksende økonomier og den siste tredjedelen i Europa og resten av Vesten er en godt diversifisert og god allokering. En slik portefølje prises i dag på moderate nivåer for en langsiktig investor.
Fremvoksende markeder
remvoksende markeder falt 1,0 prosent i mai, målt i lokal valuta. Det skyldes i stor grad nedgang i det kinesiske markedet. Den norske kronen svekket seg imidlertid mot valutaer i mai og målt i kroner steg dermed indeksen for fremvoksende markeder hele 2,5 prosent.
Som grafen over viser så fremstår både fremvoksende markeder generelt og Kina spesielt som attraktivt priset historisk sett. Samlebetegnelsen fremvoksende markeder består av en rekke ulike markeder noe som virker diversifiserende inn i en portefølje.
Grafen under viser perioder hvor USA har gjort det bedre enn «resten av verdens» aksjemarkeder historisk, og vice versa. Amerikanske aksjer har dominert avkastningen i verdensindeksen siden 2008. Historien viser imidlertid at avkastningen i de ulike markedene kommer stykkevis og delt. Det taler for at man diversifiserer aksjeporteføljen med en betydelig allokering også mot resten av Vesten og fremvoksende markeder, i tillegg til USA.
Renter
Både globale IG-obligasjoner og high yield-obligasjoner ga negativ avkastning i mai, med hhv. minus 0,6 og minus 0,9 prosent. High yield-obligasjoner i fremvoksende markeder falt 1,0 prosent. Nedgangen drives i hovedsak av at rentenivået har steget i mai, samt en mindre oppgang i kredittspreadene.
Høyere kredittspreader (negativt for avkastningen i på obligasjoner) bidrar til at high yield-obligasjoner i fremvoksende markeder kun har gitt 0,4 prosent avkastning hittil i år. I utviklede økonomier så er derimot både kredittspreader og rentenivået nå om lag på samme nivå som ved inngangen til året. Globale IG-obligasjoner har dermed gitt en avkastning hittil i år på 2,7 prosent, mens globale high yield-obligasjoner har gitt en avkastning på 3,2 prosent.
