Mai 2022

Mai 2022 - Markedskommentar

Makroøkonomiske forhold

Mai var en dramatisk måned i markedene, der bekymringer for vekstbrems utløste et kraftig nedsalg av risikable aktiva til fordel for «trygge» statsobligasjoner. Store amerikanske detaljhandelselskaper rapporterte økte varelagre og lavere marginer på grunn av økte kostnader som ikke i sin helhet har kunnet videreføres til sluttkonsumentene. Utover i måneden endret sentimentet seg og flere av aksjemarkedene hadde et kort rally, for å avslutte måneden mer eller mindre der den startet. Invasjonen av Ukraina skaper fortsatt store forstyrrelser i energimarkedene, og gjennom måneden har Russland blant annet stanset gasseksport til flere land som nekter å etterfølge kravet om oppgjør i rubler. Samtidig melder stadig flere land at de vil sanksjonere russisk olje, alt i en tid der flere oljeproduserende land sliter med å trappe opp oljeproduksjonen. Dette gir store utslag i energiprisene, og med Kina på vei til å gjenåpne er det sannsynlig at etterspørselen etter energi vil øke fremover uten at tilbudssiden kan holde tritt, hvilket kan gi ytterligere prispress. Løpende avkastning på amerikanske statsobligasjoner nådde 3,1 prosent i starten av mai, men falt noe tilbake utover i måneden. Mulige forklaringer er mer attraktiv løpende rente, lavere vekstforventninger og et «håp» om at sentralbankene ikke nødvendigvis må stramme til så mye som annonsert.

Rekordhøy prisvekst i Storbritannia skaper utfordringer

Storbritannia rapporterte i mai den høyeste inflasjonen siden 1982, med KPI-vekst på over 9 prosent for april måned (år/år). Landet har nå den høyest rapporterte inflasjonen av de store europeiske økonomiene, og den høyeste målt mot G7 landene. Prisveksten er bredt forankret, men økte energikostnader veier tyngst. Bank of England forventer at det blir litt verre før det blir bedre og har annonsert fire rentehevinger inneværende år. Markedet forventer at inflasjonstoppen ikke er nådd, og priser inn flere rentehevinger enn sentralbanken har annonsert, med bakgrunn i at produksjonsbedriftene har fått en kraftig økning i prisene på innsatsvarer (opp 18,6 prosent i april) som igjen kan gi økt inflasjonspress i tiden som kommer.

Situasjonen i Storbritannia (og andre steder i verden for øvrig) beveger seg mot å bli en levekostnadskrise som vil kreve støtteordninger for lavinntektshusholdninger som ikke har nok økonomisk buffer til å takle økte matvarepriser. Data fra The Food Foundation viser at matvaresikkerheten faller, omtrent 7,3 millioner voksne og 2,6 millioner barn lever nå i husholdninger som har hoppet over et måltid eller av en eller annen grunn ikke har anledning til å kjøpe tilstrekkelig med mat de siste månedene (en dobling av antallet sammenlignet med januar). Det politiske presset øker, foreløpige uttalelser fra myndighetene er et ønske om å tilføre 22 milliarder pund for å støtte opp under økte energi- og drivstoffkostnader, i tillegg til direkteoverføringer på 1000 pund til familier som sliter med å få råd til mat og nødvendige husholdningsartikler.

Robuste konsumenter gir håp for myk landing

I en periode der alt blir dyrere, og forbruk utgjør den største delen av samlet etterspørsel, er det nærliggende å se på hvordan konsumentene samlet sett vil håndtere prisveksten. I de siste månedene har et felles syn blant økonomer vært at husholdningene er godt rustet for litt motgang. Dette underbygges av en positiv sparerate, som grafen under viser. Toppunktet indikerer resultatet av pandemirelaterte kapitaloverføringer direkte til konsumenter, som i tillegg til ultraløs pengepolitikk og vanskeligheter med å faktisk bruke penger («alt» var stengt) førte til den høyeste spareraten i historien. Utviklingen har naturlig nok normalisert seg i takt med at kapitaloverføringene etter hvert har blitt overflødige, men det er foreløpig god margin ned til null (som ville indikert en konsument som har vanskeligheter med å håndtere løpende kostnader). Andre nøkkeltall som støtter opp under hypotesen om sunn økonomi hos gjennomsnittskonsumenten er at det ikke har skjedd store endringer i adferd knyttet til betaling av forbruksgjeld. Om noe så har det vært en marginal økning i nedbetaling av gjeld, noe som ikke ville vært en sannsynlig handling fra noen som sliter med å betale regningene sine.

Covid-lettelser og økonomisk stimuli i Kina

Etter flere måneder med pågående smitteutbrudd og tilhørende nedstengte millionbyer, har nullsmittepolitikken i Kina ledet til en kraftig oppbremsing av den kinesiske økonomien. Økonomiske nøkkeltall som ble sluppet i mai viser at det har vært en bred nedgang i økonomisk aktivitet: Detaljhandelen var ned 11,1 prosent, industriproduksjonen falt med 2,9 prosent og eiendomsinvesteringer med 2,7 prosent (år/år) Det er imidlertid tegn til at det verste er over, ettersom antallet smittetilfeller er avtakende, og flere av de store byene har startet å lette på tiltakene, selv om det går saktere enn mange skulle ønske. I Shanghai, der økonomisk aktivitet mer eller mindre har stoppet opp, er det nå igangsatt tiltak for å få byens 25 millioner innbyggere tilbake til en mer normal hverdag, med åpning av fysiske butikker, offentlig transport, fysisk arbeid samt et mer fleksibelt testregime.

For å bøte på de negative økonomiske konsekvensene fra nedstengningen har myndighetene annonsert en rekke tiltak for å stabilisere økonomien og stimulere til økonomisk vekst. Blant annet innføres det store skattelettelser for industriselskaper, forlenget støtte til arbeidsledige, lånestøtte til små og mellomstore selskaper og skattefradrag på kjøp av personbiler.

Aksjemarkedene

Globale aksjemarkeder

Det er ingen tvil om det har vært en tøff start for aksjemarkedet i år, dersom kalenderåret hadde endt i mai hadde det vært amerikanske aksjers (S&P500) femte verste børsår siden 1964 (målt i lokal valuta). En av de sektorene som gjorde det dårligst i mai var forbruksvarer, der spesielt underkategorien varehandel drev den negative utviklingen. De to kjente detaljhandelkjedene Walmart og Target la frem resultattall for første kvartal som ikke nådde analytikernes forventning, og aksjene falt henholdsvis 11,4 prosent og 25,5 prosent i lokal valuta. For Target var dette den verste børsdagen siden 1987 (også kjent som Black Monday). Fallet i varehandel indikerer at amerikanerne har endret forbruksmønsteret, vekk fra varer og over til tjenester. For mai falt University of Michigan Consumer Sentiment Survey Data, en omfattende spørreundersøkelse som viser hvordan forbrukeren har det økonomisk i forhold til forrige måned, til det laveste siden 2011. Fall i indeksen brukes ofte som en ledende indikator om man er i eller skal inn i en resesjon, men denne indikatoren har imidlertid ikke alltid fungert. Til tross for at det er asymmetri mellom forbruk og sentiment, frykter nå investorene at det lave sentimentet vil etter hvert kan gi utslag i forbruket.

Den amerikanske indeksen NASDAQ, som er kjent for å ha veksttunge selskaper, har i mai hatt store daglige bevegelser, med 3 børsdager med over 4 prosent markedsfall. Til tross for dette er indeksen kun ned 2,1 prosent i mai.

Enkelte selskaper innenfor teknologisektoren fikk seg en smell i mai, spesielt selskapet Snap inc. (Snapchat) som hadde sin hittil verste daglige bevegelse og falt med hele 43 prosent i lokal valuta. Fallet skyldes at Snap inc. gikk ut med resultatvarsel hvor de fortalte at de ikke kom til å klare å møte markedsforventningene for andre kvartal. Dette førte til at 16 milliarder dollar ble skrapet vekk av markedsverdien til selskapet. I tillegg førte dette til en dominoeffekt på andre internett- og plattformselskaper som Meta (Facebook), Alphabet (Google), Pinterest, og Twitter.

Fremvoksende markeder

Fremvoksende markeder indeksen (MSCI EM) hadde en relativt lik trend som utviklede markeder i mai, men det var imidlertid store forskjeller mellom de underliggende landene. Det var spesielt Latin-Amerika som hadde en positiv utvikling i mai. Mange av de Latin-Amerikanske landene er råvareprodusenter, og krisen i Ukraina har ført til ekstremt høye råvarepriser på alt fra olje til korn, og det store spørsmålet er om Latin-Amerika klarer å gripe muligheten de har foran seg. Chile, Colombia og Brasil som er velposisjonert til å kunne dra nytte av økte råvarepriser, og disse landene gjorde det best denne måneden. Brasil har en stor diversifisert eksportportefølje av alt fra kjøttprodukter, sukker, jernmalm og olje, og er dermed ikke bundet til en enkelt råvare, noe som kan gjøre at Brasil vil kunne være er et sterkt marked fremover. Chile er en stor kobberprodusent, og vil dra stor nytte av at verden skal bli elektrifisert fremover som vil føre til høyere etterspørsel etter kobber. For Colombia er olje den største eksportvaren, men det er presidentvalget som har dominert på nyhetene den siste tiden. Colombia har de siste årene slitt med voldsbølger, økonomisk og sosial uro, likevel forventer det internasjonale pengemarkedsfondet (IMF) at den økonomiske veksten i Colombia vil være på 5,8 prosent for 2022.

Renter

Løpende rente på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid steg med 23 basispunkter til 3,12 prosent i løpet av de to første ukene i mai, høyeste nivå siden høsten 2018. Svake kvartalstall fra amerikanske varehandelsgiganter markerte deretter starten på to urolige uker i markedet, der investorer lente seg inn i trygge statspapirer som igjen presset løpende avkastning for statsobligasjoner ned. Svakere varehandelstall bidro til spekulasjoner om hvorvidt den amerikanske sentralbanken vil kunne tillate en noe mindre aggressiv innstramming av finansielle forhold, men representanter fra sentralbanken var raskt ute og avfeide mer eller mindre dette narrativet, ettersom økonomien fortsatt er meget solid, momentumet er sterkt og pengepolitikken fremdeles er høyst stimulerende.

Rentemarkedene var i likhet med aksjemarkedene volatile i mai. Indeksen for globale selskapsobligasjoner av høyere kvalitet (Investment Grade) var ned 1,5 prosent i løpet av de to første ukene, for så å snu og ende måneden 0,4 prosent i pluss. Bevegelsene skyldes både store bevegelser i markedsrentene, og endringer i kredittpåslaget gjennom måneden.

Samme tendens så vi i globale høyrenteobligasjoner, der økt kredittpåslag i starten av måneden sendte indeksen ned nesten tre prosent, for så å ende ned kun 0,4 prosent. Fremvoksende markeder high yield endte med en nedgang på 1,3 prosent.