Juni 2023Markedskommentar: "Renteøkninger og stigende aksjemarked"
Norges Bank med «dobbel» renteøkning
Det var knyttet spenning til utfallet av en rekke rentemøter i forrige måned. Her hjemme var det stor usikkerhet rundt hvorvidt sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank ville øke renten med 0,25 eller 0,50 prosentpoeng. De landet til slutt på sistnevnte. Høy inflasjon, lav arbeidsledighet, svak krone og høyere rente hos handelspartnerne ble utslagsgivende.
Styringsrenten er nå 3,75 prosent og sentralbankens egen renteprognose anslår ytterligere to renteøkninger på 0,25 prosentpoeng i løpet av andre halvår. Den første ventes allerede i august. Det betyr at utlånsrentene vil nærme seg seks prosent. Det vil merkes hos OECDs nest mest forgjeldede husholdninger hvor 94 av 100 låntagere har flytende rente.
Den amerikanske sentralbanken, Fed, holdt derimot renten uendret i juni-møtet. Deres egne prognoser signaliserer imidlertid ytterligere to renteøkninger i andre halvår. Da vil i så fall den amerikanske styringsrenten ligge i intervallet 5,5-5,75 prosent ved utgangen av året.
Norges Bank var imidlertid ikke den eneste sentralbanken som strammet til pengepolitikken i løpet av måneden. Den europeiske sentralbanken, ECB, økte styringsrenten fra 3,75 til 4,0 prosent og signaliserte samtidig at det vil komme mer til tross for at økonomiske indikatorer bremser. Den svenske Riksbanken økte renten med 0,25 prosentpoeng til 3,75 prosent. Sentralbankene i Australia og Canada gjenopptok begge renteøkningene etter en pause i deres innstrammingsfase. Og den engelske sentralbanken, Bank of England, overrasket markedet med en såkalt dobbel rentehevning på 0,5 prosentpoeng. Den trettende renteøkningen på rad. Til og med Tyrkias nye sentralbanksjef gikk mot den pussige pengepolitikken som president Erdogan har talt for, og hevet rentene kraftig.
Inflasjonen faller, men er fortsatt høyere enn inflasjonsmålet
Bakgrunn for rekken av renteøkninger er naturligvis den vedvarende høye inflasjonen i de fleste vestlige land. Flere råvarepriser har imidlertid falt det siste året, produsentprisveksten (PPI) dempes og næringslivet melder om at prispresset avtar. Sentralbankene er allikevel bekymret for at inflasjonsforventningene i folket kan stige og at det skaper et underliggende og vedvarende prispress i økonomien.
Renteøkningene begynner «å bite» i deler av økonomien
Det er ventet at de hyppige renteøkningene vil kjøle ned den økonomiske veksten. Arbeidsmarkedet har imidlertid holdt seg meget sterkt. Fortsatt så er arbeidsledigheten på meget lave nivåer både i Norge, Eurosonen og i USA. Det er allikevel andre tegn til at renten begynner «å bite», tilbakemeldingene fra innkjøpssjefene i næringslivet, de såkalte PMIene, vitner om at veksten svekkes.
I Eurosonen falt PMI for tjenestenæringen fra 55,1 til 52,0. Mens tilsvarende for industrien falt fra 44,8 til 43,7, det laveste nivået på over tre år. Verdier over 50 indikerer økt aktivitet i økonomien, mens verdier under 50 indikerer at veksten avtar.
På andre siden av Atlanteren faller også disse sentimentindikatorene. I USA så kalles disse ISM-indekser, ettersom det er ISM-instituttet som gjennomfører spørreundersøkelsen. Som grafen under viser, så har indeksnivå langt ned på 40-tallet pleid å sammenfalle med resesjoner. Som i Europa ligger tjenestesektoren fortsatt over den symbolske 50-grensen, mens ISM for industrien falt fra 46,9 til 46,0 i juni.
Den kinesiske gjenåpningen er fortsatt i en tidlig fase
Kinesisk økonomi er ventet å bli den store globale vekstmotoren i år. Etter mer enn 1000 dagers nedstengning under pandemien så er Kina tidlig i en oppgangskonjunktur med tiltagende vekst, i motsetning til Vesten hvor veksten avtar. Det har imidlertid visst seg å være «sand i maskineriet» i forbindelse med den kinesiske gjenåpningen. Etterspørselen har ikke skutt i været på helt samme måte som vi erfarte her i Vesten etter at covid-restriksjonene ble lempet på.
De økonomiske dataene var på den svake siden igjen i mai. Tolvmånedersveksten i detaljhandelen avtok fra 18,4 til 12,7 prosent. Samtidig gikk tolvmånedersveksten i industriproduksjonen fra 5,6 til 3,5 prosent. Høy vekst, men lavere enn ventet på begge to. Samtidig er forbrukertilliten stigende, men fortsatt på langt lavere nivåer enn vi noen gang har registrert pre-covid. Det indikerer at den kinesiske gjenåpningen fortsatt er i en tidlig fase.
Aksjemarkedene
Juni føyer seg inn i rekken med positiv avkastning i et godt første halvår
Verdensindeksen endte opp 5,4 prosent i juni, målt i lokal valuta. Amerikanske aksjer ledet an den positive utviklingen og steg 6,6 prosent. I motsetning til tidligere i år har imidlertid kronen styrket seg gjennom juni, målt i norske kroner var dermed verdensindeksen opp noe mer moderate 1,7 prosent. Oslo Børs var kun opp 0,1 prosent i juni. Markedet pustet lettet ut etter at det amerikanske gjeldstaket ble hevet tidlig i måneden. Samtidig ble Wagner-gruppens kortvarige opprør mot Putin møtt med et skuldertrekk fra markedets side. Fokus er dermed tilbake på selskapenes inntjening, inflasjon og hvorvidt økonomien får en hard eller myk landing.
Når vi ser første halvår under ett så har verdensindeksen levert meget høy avkastning på hele 14,0 prosent, målt i lokal valuta. For norske investorer som ikke har valutasikret så har kronefallet bidratt med ytterligere 9,9 prosentpoeng og verdensindeksen har dermed steget hele 23,9 prosent, målt i norske kroner. Slettes ikke verst i et år der veldig mange prognosemakere forventet resesjon. Lærdommen bør være at prognoser generelt, både optimistiske og pessimistiske, bør tas med en klype salt. Eller som Warren Buffett sier: “If you knew what was going to happen in the economy, you still wouldn’t necessarily know what was going to happen in the stock market.”
Aksjemarkedet har vært fragmentert i første halvår og det er i stor grad noen få store amerikanske selskaper1, de såkalte «super 7s», som har drevet en stor del av markedets samlede avkastning. Særlig har interessen vært stor rundt kunstig intelligens og helt i front her finner vi databrikkeprodusenten Nvidia som har steget om lag 200 prosent ved utgangen av første halvår.
Verdsettelsen i aksjemarkedet, det såkalte P/E-tallet2, har steget i løpet av første halvår. Det innebærer at aksjekursene har steget mer enn forventet inntjening. Det amerikanske markedet er høyt priset, historisk sett. Mens fremvoksende økonomier, Europa og ikke minst Oslo Børs fremstår som moderat til billig priset. Verdsettelse har liten predikasjonskraft på kort sikt. På lengre sikt har det imidlertid gitt en pekepinn på hvilken avkastning du kan forvente i aksjemarkedet over tid.
Fremvoksende markeder
Fremvoksende markeder steg 3,4 prosent i juni, målt i lokal valuta. Målt i norske kroner falt indeksen 0,2 prosent på grunn av kronestyrkelsen. Særlig den kinesiske Yuan svekket seg kraftig mot norske kroner. Sentimentet for kinesiske aksjer er negativt, drevet av a) skuffelse over takten av gjenåpningen, og b) frykt for at forholdet mellom USA og Kina vil forverre seg. Det er samtidig tegn til at forholdet er i ferd med å bedres, på bakgrunn av at høytstående representanter fra begge sider igjen snakker sammen, og flere møter er planlagt. Øvrige store markeder innen EM, som Taiwan, India og Brasil, leverte 3,5, 3,8 og 9,2 prosent avkastning respektivt målt i lokal valuta.
Som grafen over viser så fremstår både fremvoksende markeder generelt og Kina spesielt som attraktivt priset historisk sett. Fremvoksende markeder indeksen består av en rekke ulike markeder, med ulik konjunkturutvikling, noe som virker diversifiserende i en investeringsportefølje.
Som en tommelfingerregel så synes vi at en tredjedel investert i USA, en tredjedel i fremvoksende økonomier og den siste tredjedelen i Europa og resten av Vesten er en godt diversifisert og god allokering. En slik portefølje prises i dag på moderate nivåer for en langsiktig investor.
Renter
Globale IG-obligasjoner og high yield-obligasjoner ga hhv. 0,0 og 1,4 prosent avkastning i juni. High yield-obligasjoner i fremvoksende markeder steg hele 2,1 prosent. Det var to motvirkende effekter i rentemarkedet i løpet av måneden. Forventninger om høyere rente bidrar til at obligasjoner med løpetid faller i verdi, mens nedgangen i kredittspreader øker verdien på utstedte obligasjoner. Sistnevnte har relativt større betydning desto høyere kredittrisiko rentepapirene har, noe som forklarer hvorfor high yield-obligasjoner ga bedre avkastning enn IG-obligasjoner i juni.
