Juli 2023

Markedskommentar: "Sterk måned for den norske kronen"

Den norske kronen styrket seg i juli  

Den norske kronen har falt kraftig mot en rekke valutaer i første halvår. Trenden snudde ganske kraftig da inflasjonstallene kom ut i juli. Inflasjonen for juni var en del høyere enn forventet, på 6,4 prosent. Dette ledet til høyere renteforventninger, som igjen påvirker den norske kronen da rentedifferansen vil bli mindre. Økningen i inflasjonen skyldes hovedsakelig høyere matvarepriser. I løpet av 12 måneder har kategorien matvarepriser og alkoholfrie drikkevarer økt med 13,4 prosent. Det er spesielt import av jordbruksvarer som er årsaken til de store prisøkningene, noe som igjen kan forklares med en svak krone. Den norske kronen har styrket seg spesielt mot dollaren, men dette skyldes også at dollaren har svekket seg mot flere valutaer, da de i motsetning til Norge har lavere inflasjonstall, noe som fører til lavere forventninger om fremtidig rentehevninger. For porteføljer med åpen valuta vil sterkere krone ha en negativ effekt på porteføljen. 

Amerikanske og Europeiske sentralbanken hever renten  

Den amerikanske sentralbanken (Fed) hevet renten med 0,25 prosentpoeng i juli. Dette er den ellevte gangen Fed hever renten siden mars 2022. Inflasjonspresset i USA avtar og inflasjonstallene var ned på 3 prosent, mens kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi og matvarer, var på 4,8 prosent. Inflasjonen er fortsatt høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent, men det var spesielt det store presset i arbeidsmarkedet som var bakgrunnen for en strammere rentepolitikk. Nøkkeltallene blir avgjørende for hva sentralbanken kommer til å gjøre ved neste rentemøte i september.  

Etter en serie med økte styringsrenter de siste 12 månedene, hvor rentene har økt med både 75 og 50 basispunkter, bestemte den europeiske sentralbanken (ESB) for å øke renten med 25 basispunkter i juni og juli da inflasjonspresset fortsatt er veldig høyt. Styringsrenten fortsetter å øke, til tross for at aktiviteten i de 20 medlemslandene avtar. For Europas største økonomiske motor, Tyskland, er det tydelig svakhetstegn i økonomien. Ifo- indeksen, en indeks som baseres på månedlig undersøkelse innen tysk industri, falt tredje måned på rad og var ned på 87,3 i juli. Årsaken skyldes hovedsakelig nedgang i bygg og anlegg, samt industri, i tillegg til svakere aktivitet innen tjenesteyting. Tyske PMI-tall falt til det laveste nivået hittil i år til 48,3, som indikerer kontraksjon i den tyske økonomien. I den europeiske sentralbankens 25-årige historie har de aldri økt styringsrentene så kraftig før, og det store spørsmålet er hvor aggressiv ESB kommer til å være fremover.  

Sterke BNP-tall fra USA

Første kvartal ble revidert opp til 2 prosent og første estimat for andre kvartal er 2,4 prosent. Førstekvartal ble revidert opp på bakgrunn av økt privat forbruk og netto handel. Mens det er vekst i privat forbruk, inventar, investeringer og offentlig forbruk som driver veksten for andre kvartal. Forbrukersentimentet økte 11 prosent på en måned og er nå på det høyeste nivået siden oktober 2021, noe som indikerer økt optimisme i økonomien. Et sterkt arbeidsmarked, og at inflasjonen er på vei ned, i tillegg til positiv BNP-vekst er positive tegn og blir en motvekt for resesjonsfrykt. Sentralbanksjefen, Jerome Powell, utalte i slutten av juli at sentralbanken ikke lenger forventer et resesjonsscenario i USA, men det er et stykke igjen til markedet ser en myk landing.  

Oljeproduksjonskutt  

OPEC+ kom til enighet i våres om å kutte i oljeproduksjonen, siden mai har OPEC+ redusert oljeproduksjonen med 1,2 millioner per fat, men oljeprisen har vært stabil og tilnærmet uforandret frem til juli. I juli bestemte Saudi-Arabia seg for å frivillig kutte oljeproduksjonen ytterligere med en million fat per dag, og produksjonskuttet forventest å vare frem til september. Planen for Saudi-Arabia er å kunne presse oljeprisen nord for 90 dollar fatet før de avhender produksjonskuttet. Tidligere i år skrev det internasjonale pengefondet at Saudi-Arabia ikke vil klare satsbudsjettet med mindre oljeprisen er over 80,9 dollar, og dette kan være bakgrunnen for at OPEC+ bestemte seg for produksjonskutt allerede i april i år. Ved månedslutt var oljeprisen opp 14,9 prosent i juli.  

Aksjemarkedene

Utviklede markeder  

Andre kvartals selskapsrapporteringer er i full gang og 51 prosent av selskapene på S&P500 har nå offentliggjort selskapsrapportene. Av disse selskapene har 80 prosent rapportert et bedre resultat enn forventet. Allikevel, av de selskapene som har rapportert, er dette den største nedgangen i resultat per aksje målt over 12 måneder, siden markedsjokket under covid (Q2 2020), en nedgang på 7 prosent. Det er selskaper som har majoriteten av inntektene utenfor USA som har opplevd den største nedgangen i resultatet.  Både USA og verdensindeksen leverte positiv avkastning på 3,2 prosent i juli.

Fremvoksende markeder 

Etter gjenåpningen av Kina har kinesiske myndigheter prøvd å få opp gassen i økonomien uten hell. Kredittveksten i Kina er lavere enn ventet, og etterspørselen etter kreditt er lav og til tross for svært lave boligrenter er etterspørselen etter boliglån svak. Makrotallene er svake og inflasjonen i juni var 0 prosent, det laveste nivået på to år, og da var landet nedstengt. Nå er det bekymringer for et deflasjonsscenario i Kina. Deflasjon betyr at man har negativ prisvekst, altså at prisene faller, det kan være svært økonomisk skadelig da prisene faller mens gjelden er låst. Dette er en økonomisk situasjon enhver sentralbank prøver å unngå. Det kinesiske aksjemarkedet leverte god avkastning i juli da markedet forventer flere stimuleringer fra kinesiske myndigheter fremover, for å få fart på økonomien. Det var spesielt kinesiske ADR aksjer, kinesiske aksjer som er notert i USA, som gjorde det godt i juli og var opp 21 prosent målt i lokal valuta. Fremvoksende markeder gjorde det godt i juli og var opp 5,3 prosent målt i lokal valuta, mye av avkastningen ble drevet av oppgangen i Kina.  

Renter

Globale IG-obligasjoner gikk opp 0,6 prosent i juli, mens high yield-obligasjoner og fremvoksende markeder var begge opp 1,4 prosent i juli. Oppgangen skylles hovedsakelig reduserte kredittspreader. Rentepapirer med høyere kredittrisiko, slik som high yield-obligasjoner og fremvoksende markeder, er mer sensitive til endringer i kredittspreader og gjorde det derfor bedre i juli.